Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAlver, Morten Omholt
dc.contributor.authorBui, Erik Che
dc.contributor.authorHansen, Sander Zakariassen
dc.date.accessioned2021-09-23T18:06:28Z
dc.date.available2021-09-23T18:06:28Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:56990118:16808653
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2780924
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractBestanden av villaks synker. Det er flere årsaker til reduksjonen i laksebestanden, og en av disse er lakselus. Den kraftige økningen i lakseoppdrett har bidratt til en unaturlig konsentrasjon av lus. Oppførselen til laksesmolt er sannsynligvis hovedsakelig drevet av miljøvariabler som vannstrømmer, temperatur og saltholdighet, men smolten har også potensielt en oppførsel som avhenger av antall lus i vannet. Estimatene for dødelighet av villaks som følge av lakselus fra oppdrettsanlegg danner grunnlaget for vurdering av fremtidig vekst i de forskjellige produksjonsområdene. I denne studien ble individbaserte smoltmodeller utviklet og simulert basert på miljødata fra SINTEFs havmodell SINMOD for å predikere utvandringsmønsteret til laksesmolt i Nordfjord. Videre var tilgjengelig måledata om smoltvandring i Nordfjord basert på akustisk telemetri brukt for å vurdere hypoteser og for å sammenligne de forskjellige modellene. Fem forskjellige modeller ble utviklet med varierende suksess. Å modellere oppførsel av fisk er vanskelig, blant annet på grunn av manglende kunnskap om laksens normaloppførsel. I arbeidet med modellene ble det gjort forenklinger og forutsetninger, som gjorde det mulig å lage modeller av fiskens oppførsel. For alle modellene var oppførselen til fisken en egenhastighet på to kroppslengder per sekund langs strømretningene. To av modellene skilte seg ut positivt, selv om de hadde samme betydelige standardavvik som resten av modellene. De to modellene hadde et gjennomsnittlig avvik på henholdsvis 1,47 og 1,3 dager som estimert utvandringstid. I den dårligst presterende modellen klarte ikke laksen å utvandre til de ytre delene av fjorden. Overraskende nok hadde to andre modeller ganske forskjellige resultater, selv om det eneste som skilte dem var dybden hvor fisken ble simulert. I studien er fiskens egenhastighet mye større enn vannstrømmene, og det burde ikke vært så store forskjeller mellom disse to modellene. Generelt indikerer dette at alle modellene bør simuleres med en større populasjon og med mindre stokastiske elementer. Det er høyst usannsynlig at tilfredsstillende og representative modeller ble utviklet. Målet var imidlertid å lage et rammeverk for testing av forskjellige modeller gjennom simulering, testing og kvantifisering av dem, slik at modellene i fremtiden kan brukes med nye datasett og modellvarianter. Formålet med oppgaven er at prosedyren kan brukes og videreutvikles.
dc.description.abstractThe amount of wild Atlantic salmon is decreasing. There are several reasons for the reduction in salmon population, and one of these is salmon lice. The sharp increase in salmon farming has contributed to an unnatural concentration of lice. The behavior of the salmon smolt is probably mainly driven by environmental variables such as current, temperature, and salinity, but the smolt also potentially has a behavior that depends on the number of lice in the water. The estimates for mortality of wild salmon as a result of salmon lice from fish farms form the basis for assessment of future growth in the various production areas. In this study, individual-based smolt models were developed and simulated based on environmental data from SINTEF's ocean model SINMOD in order to predict the emigration pattern for Atlantic salmon in Nordfjord. Furthermore, measurement data on smolt migration in Nordfjord based on acoustic telemetry was available and used to assess hypotheses and to compare the different models. Five different models were created with varying degrees of success. Modeling fish behavior is difficult, among other things, due to a lack of knowledge of normal behavior. Therefore, in work with the models, simplifications, and assumptions were made, which made it possible to create models of the fish's behavior. For all models, the behavior of the fish was a base speed of two body lengths per second in the current direction. In conclusion, two of the models distinguished themselves positively, although they had the same significant standard deviation as the rest of the models. The two models had a mean days deviation of 1.47 and 1.3 for estimating the migration time, respectively. The worst-performing model did not manage to migrate to the outer parts of the fjord. Surprisingly, two other models had unexpectedly quite different results, although the only thing that set them apart was the depth at which the fish was simulated. In the study, the fish's base speed is much larger than the water currents, and one should not have experienced such great differences between these two models. In general, this indicates that all the models should be simulated with a larger population and with less stochastic elements. It is highly unlikely that satisfactory and representative models were made. However, the goal was to make a framework for testing different models through simulation, testing, and quantify them, such that the models in the future can be used with new data sets and model variants. The main point is that the procedure can be used and further developed.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleNumerical Modelling of Migration Pattern of Salmon Smolts
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel