Show simple item record

dc.contributor.advisorVannebo, Berit Irene
dc.contributor.authorBerg, Jonny
dc.date.accessioned2021-09-22T16:03:56Z
dc.date.available2021-09-22T16:03:56Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:82754265:84793430
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2780488
dc.description.abstractDenne oppgaven setter søkelyset på målsettinger, ansvarsforhold og reformer i barnevernet i Norge. Hensikten med studien er å belyse om målsettingene for barneverntjenesten, slik de ble formulert i Forvaltningsreformen i 2004, har endret seg i årene etterpå. Det er gjennomført flere store evalueringer og fremmet flere forslag overfor Stortinget om lovendringer i perioden etterpå, og i lys av dette er det interessant om det har skjedd målforskyvninger, og i tilfelle hvilke interessenter som har bidratt til det. Gjennom en analyse av dokumenter har jeg forsøkt å belyse følgende problemstilling: «Hvordan har reformer påvirket målformuleringen innen barneverntjenesten, og i hvilken grad har målene for barnevernstjenesten slik de er formulert ved gjennomføring av forvaltningsreformen endret seg over de to siste tiår?» I dokumentanalysen er det tatt utgangspunkt i evalueringsrapporter og Stortingsproposisjoner, og disse er analysert ved hjelp av metoder for hvordan dokumentanalyser kan gjennomføres. Funnene fra analysen er drøftet opp mot relevant teori om implementering, organisasjonsoppskrifter som flytter på seg, politikkutforming, og hvordan interessenter intervenerer i slike prosesser. Barnevernet diskuteres mye i det offentlige rom, og det rettes stadig oppmerksomhet mot den virksomheten som utøves i ulike ledd i tjenesten. Både kvaliteten i tjenestene, styringsutfordringer i forhold til ressursbruk og samarbeidsproblemer mellom ulike deler av hjelpeapparatet er forhold som tematiseres. I 2004 ble det iverksatt en reform som innebar at staten overtok ansvaret for det som til da hadde vært fylkeskommunalt ansvar, det vil si institusjonsdrift og rekruttering og opplæring av fosterhjem. Ved gjennomføringen av reformen og etableringen av det statlige barnevernet ble det satt noen klare målsettinger, og denne studien er gjennomført med sikte på å finne ut om målene har endret seg, om det er skjedd omprioriteringer i målene underveis, og hvis det har skjedd hvilke interessenter er det som har bidratt til disse endringene. Funnene i studien tyder på at særlig målet om å sikre god kvalitet i alle ledd innen barnevernet er blitt en dominerende målsetting i løpet av perioden etter reformen, og at Bufdir og Bufetat har vært sentrale interessenter som i særlig grad har bidratt til denne endringen.
dc.description.abstractThis thesis focuses on objectives, responsibilities, and reforms in child welfare in Norway. The purpose of the study is to shed light on whether the objectives for the child welfare service, as formulated in the Public Administration Reform in 2004, have changed in the years since. In the period after 2004 several major evaluations have been carried out and several proposals have been submitted to the Storting for legislative changes. Considering this it is interesting whether there have been changes in aims, and in case of which stakeholders that have contributed to it. Through an analysis of documents, I have tried to shed light on the following issue: "How have reforms affected the formulation of goals within the child welfare service, and to what extent have the goals for the child welfare service, as they are formulated in implementation of the public administration reform, changed over the last two decades?" The document analysis is based on evaluation reports and Storting propositions, and these are analyzed using methods for how document analyzes can be performed. The findings from the analysis have been discussed against relevant theory about implementation, organizational recipes that move, policy formulation, and how stakeholders intervene in such processes. The child welfare service is much discussed in the public sphere, and constant attention is paid to the activities carried out in various parts of the service. Both qualities in the services, management challenges in relation to resource use and cooperation problems between different parts of the support apparatus are issues that are thematized. In 2004, a reform was implemented which meant that the state took over responsibility for what had until then been county municipal responsibility, i.e. institutional operation and recruitment and training of foster homes. During the implementation of the reform and the establishment of the state child welfare service, some clear objectives were set, and this study has been carried out with a view to finding out whether the goals have changed, whether there have been re-prioritizations in the goals along the way, and if there have been, which stakeholders has contributed to these changes. The findings of the study indicate that the goal of ensuring good quality at all levels of child welfare has become a dominant goal during the period after the reform, and that Bufdir and Bufetat have been key stakeholders who have contributed to this change.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleMål og interessenter
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record