Tape som tettemateriale for luft- og regntetting av bygninger -Erfaringsinnhenting
Abstract
Byggebransjen står for 40% av energibruken og 40% av klimagassutslippene i Norge. Det har derfor vært økt fokus på å bygge energieffektivt de siste årene (UngEnergi, 2018). Da TEK17 ble utviklet ble det stilt strengere krav til blant annet lufttetthet for å redusere energiforbruket. For å oppnå tilstrekkelig lufttetthet som tilfredsstiller kravene er det blitt vanlig å benytte tape. I dag finnes det mange ulike typer tape på markedet. Tape anvendes i stor grad i norsk byggebransje, og har gitt flere muligheter for nye løsninger.
Målet med oppgaven er å kartlegge dagens bruk av tape i norsk byggebransje. Dette er gjennomført med gjennomgang av litteratur, intervju og befaring på byggeplass. For å avdekke hvilken informasjon om tape som er tilgjengelig for bransjen er beskrivelse av tape i Byggforskserien gjennomgått. Det er også kartlagt hvilke taper som har SINTEF Teknisk Godkjenning, med tilhørende egenskaper. Det er totalt intervjuet 36 personer, hvorav både funksjonærer og tømrere i entreprenørbedrifter og bygningsfysikere er intervjuet. I tillegg er det utført tre befaringer på byggeplasser i Trøndelagsområdet.
Resultatene viser at bransjen er positive til bruk av tape, og at det er et produkt som anvendes til det meste av tetting i klimaskallet. Tape brukes i stor grad til å tette skjøter, overganger og tilslutninger i vind- og dampsperresjikt. Det viser seg at bransjen har ulikt syn på hvorvidt lavt lekkasjetall er drivende for bruk av tape. Enkelte funksjonærer ser et større forbruk av tape ved strenge lekkasjetall, mens bygningsfysikerne stort sett anbefaler samme tetteløsning uavhengig av krav til lekkasjetall. De aller fleste mener uansett at tape gir gode resultater på trykktestene.
Det observeres mye bra taping på byggeplass, både gjennom befaring på byggeplass og bygningsfysikernes erfaring fra uavhengig kontroll utførelse. Samtidig er det rom for forbedringer hos enkelte. Dette er noe som kan ses i sammenheng med at flere entreprenørbedrifter har begrenset opplæring for montering av tape. Opplæringen er i stor grad basert på tidligere erfaringer og informasjon fra leverandør. Tape er et dyrt produkt, sett etter kostnad per mengde. Likevel er det få funksjonærer som har oversikt over hvor mye penger som brukes på tape i et prosjekt. Dette kan skyldes at flertallet ikke synes tape er krevende for prosjektet. Taping er tidseffektivt sammenlignet med andre tettemetoder, samt at tryggheten ved å bruke tape er med på å veie opp for prisen.
Konklusjon er at tape har blitt en betydelig del av dagens byggebransje, og utførelsen av tape er stort sett bra. Det er likevel noen aktører som ønsker bedre opplæring i forbindelse med tapebruk, samt at en oversikt over tapene som finnes på markedet etterspørres. Tape er et enkelt produkt å bruke og har fordeler knyttet til HMS, likevel finnes det utfordringer knyttet til taping i hjørner og mot betong. Det vil være gunstig å forbedre informasjonsdeling mellom bygningsfysiker og utførende for å optimalisere tetteløsningene, samt redusere avvik. I Byggforskserien beskrives det i stor grad taping. Samtidig er det rom for forbedringer, særlig i de eldre anvisningene. The construction industry accounts for 40% of energy consumption and 40% of climate emissions in Norway. Therefore, there has been an increased focus on energy efficiency in buildings in recent years (UngEnergi, 2018). When TEK17 was developed, stricter requirements were set for airtightness in order to reduce energy consumption. To achieve sufficient airtightness that satisfies these requirements, it has become common to use self-adhesive tape. There are various types of self-adhesive tapes available today. Self-adhesive tape is widely used in the Norwegian construction industry and has provided several new solutions.
The aim of this thesis is to analyse the current use of self-adhesive tape in the Norwegian construction industry. This was carried out by reviewing literature, conducting interviews and observing various construction sites. In order to uncover which information about self-adhesive tape is available to the industry, the description of self-adhesive tape in Byggforskserien has been reviewed. Self-adhesive tapes with SINTEF Teknisk Godkjenning have been analysed, as well as their properties. A total of 36 people were interviewed, including functionaries and carpenters from construction companies and building physicists. In addition, three construction sites in Trøndelag have been observed.
The findings show that the construction industry has a positive outlook on the use of self-adhesive tape and the product is used for sealing the building envelope. Self-adhesive tape is commonly used to seal joints and overlaps in wind- and vapour barrier layers. It turns out that the industry has different views on whether the strict requirements regarding airtightness contribute to an increased use of self-adhesive tape. Some functionaries observe a greater consumption of self-adhesive tape with strict airtightness requirements in place, while building physicists generally recommend the same sealing solution regardless of the requirements. Regardless, the majority believe that the use of self-adhesive tape leads to sufficient levels with regards to the airtightness of a building.
Through both observations at construction sites and the building physicists’ experiences, the general impression is that the assembly of tape is performed well. However, there is room for improvement. This can be related to the fact that several construction companies offer limited training regarding mounting self-adhesive tape. The training is mostly based on former experience and information received from the supplier. Tape is an expensive product, seen by cost per quantity. Still, there are few functionaries who have an overview of how much money is spent on self-adhesive tape in a project. This may be because the majority does not consider self-adhesive tape to have a large impact on the total cost of the project. Mounting self-adhesive tape is time efficient compared to other sealing methods, and the security of using self-adhesive tape compensates for the cost.
In conclusion, self-adhesive tape has become a significant part of today’s construction industry, and the mounting of self-adhesive tape is generally performed well. However, better training regarding mounting of tape should be considered, and some interviewees expressed the need for a better overview of self-adhesive tapes available on the market. Self-adhesive tape is an easy product to apply and has benefits related to HSE, yet there are challenges related to taping corners and against concrete. It will be beneficial to improve communication between building physicist and the construction companies to optimise the sealing solutions, as well as reduce deviations. Byggforskserien describes self-adhesive tape to a large extent. However, there is room for improvement, especially in older guidelines.