Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRyeng, Eirin
dc.contributor.authorRavnåmo, Amalie
dc.date.accessioned2021-09-20T16:11:41Z
dc.date.available2021-09-20T16:11:41Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:57484672:24441424
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2779386
dc.description.abstractEtter hvert som bevisstheten rundt klimaendringer øker vil det bli et større behov for å finne transportløsninger som tilfredsstiller kollektivtransport og myke trafikanter. Beslutningstakere i urbane områder må prioritere bærekraftig transport og forplikte seg til et skifte i reisemiddelfordeling. Dette krever at gange, sykling og kollektivtransport blir prioritert i urbane transportnettverk. Dessverre er ikke alltid disse trafikantgruppenes interesser sammenfallende. Signalregulering med prioriteringssystemer benyttes ofte for å forbedre framkommeligheten for busser gjennom bykjerner, men kan også oppfattes som unødvendige hindringer for fotgjengere. Tidligere forskning antyder at å fjerne signalregulering kan føre til forbedra trafikkavvikling, men det er ikke gitt at dette fortsatt stemmer hvis biler må vike for kryssende fotgjengere. Denne studien undersøker hvordan lyskryss påvirker reisetid for buss, kryssingstid for fotgjengere og fotgjengeres kryssingsatferd. Studien ble gjennomført ved å studere et kryss i Trondheim. Byen har ei befolkning på rundt 200 000, og det studerte krysset ligger i ei trafikkert, nylig ombygd gate. Krysset ble filma tre dager i januar 2020 etter en prøveperiode på ett og et halvt år der trafikklysene var skrudd av. Det ble filma igjen i løpet av tre dager i februar 2020, to og ei halv uke etter at trafikklysene ble skrudd på igjen. Filmene ble analysert manuelt for å finne reisetid gjennom krysset for buss, kryssingstid for fotgjengere og fotgjengernes kryssingsatferd. I alt ble 460 busser og 2030 fotgjengere registrert gjennom krysset. Av dem ble reisetid registrert for alle bussene og 1 603 fotgjengere. Kryssingsatferd ble registrert for alle fotgjengerne. Studien viser at gjeninnføring av trafikklys ikke gagna bussene, sjøl om de er prioriterte gjennom krysset. Fotgjengere ble hindra av signalregulering, og brukte i snitt mer enn dobbelt så lang tid på å krysse gata i den observerte tida med trafikklys. Fotgjengeratferd forandra seg lite med tanke på løping og kryssing utenfor gangfelt midt i kvartalet. Vikeatferd og rødlyskryssing ble også registrert. Dette viste at noen norske fotgjengere frivillig velger å vike for kjøretøy i gangfelt, og at en av fire fotgjengere krysser på rødt når krysset er signalregulert. Resultatene antyder at beslutningstakere bør vurdere å fjerne trafikklys i kryss for å prioritere bærekraftige reisemidler.
dc.description.abstractAs the consciousness around climate change increases, there is an increasing need to find traffic solutions that bring the demands of active modes and public transport together. Urban area decision makers will need to prioritise sustainable transport and commit to a substantial shift in transport mode distribution. This requires that walking, cycling and public transport are given priority in urban transport networks. Unfortunately, their interests are not always compatible. Traffic signals with priority schemes are regularly used to prioritise buses through busy streets, but can also be viewed as an unecessary obstacles hindering free movement for pedestrians. Research suggests that removing traffic signals may improve traffic flow, but it is not given that it is possible if vehicles are required to yield for pedestrians in zebra crossings. This study investigates the impacts of traffic signals on bus travel time, pedestrian crossing time and pedestrian crossing behaviour. The research was done by studying a case intersection in the city of Trondheim, Norway. The city has 200 000 inhabitants and the case intersection is situated in a busy, recently remodelled city centre street. The intersection was filmed during three days of January 2020 after a one and a half year long trial period with traffic signals turned off. It was filmed again three days of February 2020, two and a half weeks after reinstatement of traffic signals. The films were analysed manually to find bus travel time, pedestrian travel time and pedestrian behaviour through the intersection. In total, 460 buses and 2030 pedestrians were registered traveling through the case intersection. Of those, all the buses and 1 603 pedestrians were timed. All pedestrians were observed for crossing behaviour. The study shows that the buses did not benefit from the reinstatement of the traffic signals, although they have priority through the intersection. Pedestrians were hindered by the traffic signals, spending on average more than twice the time to cross the street in the observed period with traffic signals. Pedestrian behaviour in terms of running and mid-block crossing did not change much after the change in traffic regulations. Yielding behaviour and red light crossings were also registered, showing that some Norwegian pedestrians voluntarily choose to yield for motorised traffic at zebra crossings and that one in four pedestrians cross the street on a red light when the intersection is signalised. Decision makers might therefore consider removing traffic signals in intersections with to prioritise sustainable modes.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleRemoving Traffic Signals to Prioritise Sustainable Modes
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel