Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorTørset, Trude
dc.contributor.authorEriksen, Kaja
dc.date.accessioned2021-09-20T16:10:40Z
dc.date.available2021-09-20T16:10:40Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:57484672:23690000
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2779373
dc.description.abstractRegjeringen har i Nasjonal Transportplan 2018 - 2029 nedfelt en målsetting om at ”all vekst i persontransporten i byområdene skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange”, kalt nullvekstmålet. Kollektivtrafikkens kapasitet er imidlertid nådd for flere ruter og tidspunkter, og kapasitetsøkende tiltak i kollektivtransporten er både tidkrevende og kostbart. Prognosene viser samtidig at det vil skje en stor befolkningsvekst i årene som kommer, noe som medfører en betydelig vekst i transportomfanget. Trafikantene i de største byområdene må derfor belage seg på økende trengsel i kollektivsystemet. Trengsel i kollektivtransporten påvirker trafikantene i form av både psykiske og fysiske belastninger, og ulempene øker desto flere folk som er om bord og desto lengre tid reisen tar. Denne studien undersøker hvilke aspekter som oppleves som ubehagelige av trafikantene ved trengsel om bord i buss, samt hvordan ubehaget varierer blant ulike grupper. Kunnskap om passasjerers ubehag er viktig for å kunne tilby et kollektivtilbud med en tilfredsstillende komfort og kvalitet, og studien kan derfor gi et grunnlag for å prioritere mellom kapasitet og materiell standard. Datainnsamling ble gjort gjennom en digital spørreundersøkelse som ble distribuert gjennom flere kanaler. Respondentene ble oppfordret til å ha den siste reisen med buss hvor de opplevde at det var trangt om bord i tankene, og ga deretter en score fra ’ikke ubehagelig’ til ’svært ubehagelig’ på 25 faktorer for ubehag innenfor fem kategorier; drift og service, fysisk ubehag, psykisk ubehag, sosialt ubehag og fysiske vanskeligheter. Resultatene fra studien viser at jo trangere det opplevdes av trafikantene om bord i bussen, desto større var ubehaget. I tillegg viste analysene at det er en forskjell, som ikke er tilfeldig, i opplevd ubehag mellom kjønn, hvor kvinner generelt opplever et større ubehag sammenlignet med menn. Kvinner rapporterte dog et høyere opplevd trengselsnivå enn menn, og noe av forskjellen i opplevd ubehag mellom kvinner og menn kan dermed forklares ved forskjellen i opplevd trengselsnivå. Det var også en forskjell i opplevd trengselsnivå mellom de ulike aldersgruppene, hvor trengselsnivået økte med synkende alder. Mye tyder på at de yngre opplever et større ubehag om bord i buss sammenlignet med de eldre, men resultatene er derimot ikke fullstendig signifikante, og det kan derfor ikke trekkes noen sikre konklusjoner fra denne analysen. Resultatene viste også at de tre enkeltfaktorene som trafikantene opplevde som verst var: - ’Bussen akselererte og/eller bremset for hardt’ - ’Risiko for å komme for sent til destinasjonen’ - ’Det var ikke nok steder å holde seg i på bussen’ Studien avdekket i tillegg at det er faktorene som påvirker trafikantene fysisk som opplevdes som verst, men at trafikantene ikke påvirkes i veldig stor grad av ubehaget ved trengsel. Det er dog forventet at komfort og trengsel vil få en større betydning i tiden fremover. Studien omhandler kun ubehag ved trengsel om bord i buss, og baseres på et begrenset og ikke-representativt utvalg. Det vil derfor være nødvendig med mer forskning på dette området for å kunne si noe mer sikkert om norske trafikanters ubehag ombord i kollektivtransport.
dc.description.abstractIt is stated in the National Transport Plan 2018 - 2029 that “the growth in the volume of passenger transport will be met using public transport, cycling and walking”, called the zero growth target. However, the capacity in the public transport system has been exceeded for several routes and times, and capacity-increasing measures are both time-consuming and costly. At the same time, the forecasts show that there will be a large population growth in the coming years, which will result in a significant increase in the volume of transport. Travelers in the largest urban areas in Norway can therefore expect increased crowding in the public transport system. Crowding in public transport affects passengers in terms of both mental and physical stress, and the disadvantages increases the more people who are on board and the longer the journeys are. This study examines which aspects of crowding on board a bus that are perceived as unpleasant by the public transport users, and how the discomfort varies among different groups. Knowledge of passengers’ discomfort is important in order to offer a public transport system with satisfying comfort and quality, and the study can provide a basis for prioritizing between capacity in the public transport system and its material quality. Data collection was performed through a digital survey, which was distributed through several channels. Respondents were encouraged to have the last bus trip where they felt it was crowded on board in mind, and then scored from ’not uncomfortable’ to ’very uncomfortable’ on 25 different factors for discomfort within five categories; operation and service, physical discomfort, mental discomfort, social discomfort and physical difficulties. The results show that the more crowded it was on board the bus, the greater the discomfort. In addition, the analysis showed that there is a difference in perceived discomfort between gender, where women generally experienced a greater discomfort compared to men. However, women reported a higher level of crowding than men, and some of the differences in perceived discomfort between women and men can thus be explained by the difference in the level of crowding. There was also a difference in the perceived level of crowding between the different age groups, where the level of crowding increased with decreasing age. The analysis indicates that the younger age groups experience a greater discomfort on board the bus compared to the older age groups, but the results are not completely significant, and thus no safe conclusions can be drawn from this analysis. In addition, the results show that the three individual factors that travelers experienced as worst were: - ’The bus was accelerating and/or braking too hard’ - ’Risk of arriving late at the destination’ - ’There were not enough hand rails inside the bus’ The study also revealed that it is the factors that physically affect the travelers that were experienced as worst, but travelers are not affected to a very large extent by the discomfort of crowding. However, it is expected that comfort and crowding will have a greater impact in the future. The study deals only with discomfort by crowding on board a bus and is based on a limited and unrepresentative sample. More research will therefore be needed in this field in order to say something more certain about Norwegian travelers’ discomfort on board public transport.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titlePassasjerers ubehag ved trengsel om bord i buss
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel