Erfaringen fra innføringen av to ledd med underentreprenører

Abstract

For å bekjempe arbeidslivskriminaliteten i Norge er det innført flere tiltak i form av handlingsplaner og strategier fra norske myndigheter. Denne oppgaven undersøker entreprenørenes erfaringer med tiltaket angående maksimum to ledd med underentreprenører, som er iverksatt for å motvirke arbeidslivskriminaliteten. Oppfatningen er at det er gjort lite forskning på hvorvidt disse tiltakene fungerer, og hvilke konsekvenser de bringer til bransjen i praksis og for de utførende. I tillegg blir det i oppgaven belyst hvilke meninger entreprenørene har om en eventuell modifisering av tiltaket.

Grunnet formålet til oppgaven og at dette ble ansett som et uutforsket fagområde, ble det besluttet at en kvalitativ tilnærming var mest fordelaktig. Det ble også gjennomført et litteraturstudie som omhandlet arbeidslivskriminaliteten og to-leddsmetoden i Norge og utlandet. Det ble gjennomført 6 semi-strukturerte intervjuer, hvor fem var med store norske entreprenører og ett med en offentlig byggherre.

Resultatene viser at oppfølging av underentreprenørene blir gjennomført ved hjelp av påsekontroller og dataprogrammet HMSREG. HMSREG blir oppfattet som et av de viktigste hjelpeverktøyet som besittes i bygg- og anleggsbransjen nå, og har ført til en prosess med en bevisstgjøring på at ting nå er synlig for hovedentreprenørene. Det er få som har erfart store utfordringer som følge av innføringen av to-leddsmetoden. De gangene entreprenørene blir utfordret er når de har spesielle prosjekter som trenger spesialister eller spesialkompetanse der tre ledd kan være nødvendig. En eventuell modifisering av to-leddsmetoden kan medføre utilsiktede konsekvenser og kan skape mer problemer enn løsninger for entreprenørene.

Studien klarlegger at to-leddsmetoden kan bli identifisert som et tiltak mot arbeidslivskriminaliteten, hvor en mindre leverandørkjede helt klart er det sterkeste bidraget. Metoden bidrar til at kriminalitet som tidligere eksisterte langt nede i kjeden har en mindre plattform nå. Selve tiltaket er godt, og konklusjonen er at to-leddsmetoden sammen med andre hjelpeverktøy vil betraktelig kunne styrke hensikten om forebygging av arbeidslivskriminalitet. Funnene i denne oppgaven bidrar på flere måter til forståelsen av entreprenørenes erfaring, og kan gi grunnlag for hvordan tiltaket kan videreutvikles. Likevel er anbefalingen å la to-leddsmetoden forbli med to ledd enn så lenge, og heller subsidiere metoden med andre tiltak.

In order to combat work related crime, Norwegian authorities have introduced action plans and strategies. This study concentrates on experiences Norwegian contractors have had with a requirement of maximum two contract tiers in their vertical supply chain, that have been implemented to counteract workplace crime. The perception is that little research has been done on whether these measures works and on what the consequences are for the contractors. In addition, it is elucidated what opinions the contractors have about a possible modification of the measure.

Due to the purpose of the thesis and the fact that this was regarded as an unexplored research, it was decided that a qualitative approach was most advantageous. The research was conducted using a scoping literature review on work related crime and the requirement of maximum two contract tiers. Six semi-structured interviews were conducted, five of which were with large Norwegian contractors and one with a public client.

Based on the results, follow-up of the subcontractors is carried out by controls from the contractors and the computer program HMSREG. HMSREG is regarded as one of the most important utility tools currently in the construction industry and has led to a process of raising awareness that things are now visible to the main contractors. There are few who have experienced major challenges as a result of the introduction of the maximum two contract tiers requirement, but in need of specialist or specialized expertise and the third tier contractors are being challenged. Modification of the requirement can have unintended consequences and can create more problems than solutions for the contractors.

The study clarifies that the requirement of maximum two contract tiers can be identified as a measure against the work related crime, where a smaller supply chain is clearly the strongest contribution. The method contributes to crime that previously existed far down the chain has a smaller platform now. The requirement of maximum two contract tiers in the vertical supply chain itself is good, but the conclusion is that the requirement, together with other requirements and measures, can significantly strengthen the purpose of preventing work related crime. The findings i this thesis contribute in several ways to the understanding of the contractors' experience and can provide a basis for how the measure can be further developed. Nevertheless, the recommendation is to leave the requirement with two contract tiers for now, and rather subsidize the method with other measures.