I påvente av standarden Henvisning 2.0 En kvalitativ studie av digital samhandling mellom helsetjenestenivå

Abstract

Grunnstrukturen i helsetjenesten i Norge i dag er organisert mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Når en pasient skal videreføres mellom disse to er det viktig at samhandlingen er god og effektiv for å ivareta pasienten på best mulig måte. Denne videreføringen gjøres ofte ved bruk av en henvisning, som har hatt en utvikling fra å være papirbasert til å gjøres gjennom digitale systemer. Dette krever at aktørene har gode retningslinjer for å videreføre informasjon på en måte som fungerer godt for alle involverte i henvisningsprosessen.

Forskningen er utført i forkant av innføringen av en ny e-helsestandard: Henvisning 2.0, som skal innføres i løpet av 2020. Det er derfor hensiktsmessig å se på hvordan dagens henvisningsprosess utspiller seg, for å kunne diskutere hvordan den vil bli påvirket av den nye innføringen. Derfor er oppgavens problemstilling følgende: «Hvordan fungerer henvisningsprosessen i et samhandlingsperspektiv?». For å besvare problemstillingen benyttes kvalitative forskningsmetoder i denne studien. Empirien er innhentet gjennom observasjoner og intervjuer med ulike aktører i henvisningsprosessen, hvor største del av empiriinnsamlingen har foregått på St. Olavs Hospital i Trondheim.

Studien ser på henvisningsprosessen fra et digitalt samhandlingsperspektiv. Dette betyr at vi belyser fungerende arbeidspraksis, holdninger til arbeidet og utfordringer som oppleves av aktørene i det digitale samspillet mellom dem. Videre ser vi på fire dimensjoner for God digital samhandling og deres grad av tilstedeværelse, samt koordineringsmekanismer som brukes i dagens henvisningsprosess. Studiens diskusjon ser på hvilke følger innføringen av Henvisning 2.0 kan ha for henvisningsprosessen, og hvordan pasientens rolle kan påvirkes.

Studien bidrar til økt kunnskap om hvordan nye innføringer kan påvirke de eksisterende arbeidsprosessene.

Title: Prior to the introduction of the standard “Henvisning 2.0” - A qualitative study of digital collaboration between health care levels

The structure of the Norwegian health care levels is organized into the primary health service and the specialist health service. When a patient is to be referred between these two levels, it is important that the interaction is appropriate and effective, in order to provide the best care for the patient. The referral of a patient has evolved from being paper based, to being done through digital systems. This requires sufficient guidelines for the health care workers to collaborate in a way that is beneficial for everyone involved in the process. The research was conducted in advance of the introduction of a new e-health standard: “Henvisning 2.0”, which will be introduced in 2020. It is therefore convenient to research how the current process takes place, to discuss how it could be affected by the new e-health standard. Therefore, the thesis’ overall research question is: "How does the referral process work in the perspective of digital collaboration?". Qualitative research methods are used to answer the research question. The empiricism is obtained through observations and interviews with various actors in the referral process, where most of the empirical collection has taken place at St. Olavs Hospital in Trondheim, Norway. The study looks at the referral process from a digital collaboration perspective. This means that we shed light on the working practices, attitudes towards the work, and challenges experienced in the digital interaction between actors. We also look at four dimensions for efficient digital collaboration and their degree of presence, as well as coordination mechanisms used in today's referral process. The study's discussion looks at what the introduction of Referral 2.0 can have for the referral process, and how the patient's role can be affected. The study contributes to increased knowledge of how the introduction of the new health care (referral) can affect the existing work processes.