Show simple item record

dc.contributor.advisorDenstadli, Jon Martin
dc.contributor.authorGarli, Sondre.
dc.date.accessioned2021-09-14T17:16:03Z
dc.date.available2021-09-14T17:16:03Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:55685251:61646433
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2777179
dc.description.abstractDenne studien har sett på problemstillingen: «Hvilke faktorer kan forklare kundens villighet til å dele personlige data med banken?» For å belyse problemstillingen har studien benyttet en privacy calculus modell basert på etablerte studier fra Dinev & Hart (2006) og Kim & Kim (2018). Privacy calculus modellen bygger på elementene oppfattede fordeler, oppfattet risiko og håndteringsevnen, som underliggende faktorer for å anslå kundens villighet til å dele data. Om de oppfattede fordelene overstiger den oppfattede risikoen ved å dele data, hevder teorien at kundene ville være villige til å dele personopplysninger. Håndteringsevnen viser til individets evne til å beskytte sine personopplysninger, og opprettholde kontrollen over personvernet. Banksektoren preges også av en rekke drivere for en digital transformasjon, hvor kundene forventer at bankene skal kunne levere digitale tjenester som hjelper med å holde økonomisk oversikt. Konsulentrapporten for bankbransjen (Cicero, 2019) peker derimot på at det er store hull i tjenestespekteret hos bankene, hvor kundene i liten grad har tilgang til persontilpassede tjenester. Empirien til denne studien er samlet inn ved bruk av en spørreundersøkelse, og resultatene indikerer at de oppfattede fordelene er den viktigste faktoren for individers villighet til å dele data. Oppfattet risiko ble målt ved hjelp av de latente variablene tillit og sensitivitet på dataopplysningene, og indikerte at den opplevde risikoen hadde en negativ relevans for villigheten til å dele data. Funnet var relatert til de sensitive kunde- og personopplysningene, men viste seg å ikke være signifikant for kontaktopplysningene. Håndteringsevnen er sammensatt av mestringsevnen og effektiviteten av tiltakene, og etablert teori argumenterer for at disse faktorene er positivt relatert til villigheten om å dele personopplysninger. Resultatene fra denne studien indikerer derimot at mestringsevnen er signifikant negativt relatert til å dele både kontaktopplysninger og sensitive kunde- og personopplysninger. Funnet kan muligens forklares med at de individene som scorer høye verdier av mestringsevne også kjenner til konsekvensene ved et brudd på personvernet, og dermed har en tilbakeholden holdning til å dele personopplysninger. Effektiviteten på tiltakene er kun signifikant positivt relatert til de sensitive kunde- og personopplysningene i denne studien, og er ikke å regne som signifikant for kontaktopplysningene.
dc.description.abstractThis master thesis has researched the following problem statement; “Which factors could explain users’ willingness to provide personal information to banks?” I’ve used the privacy calculus model of Dinev & Hart (2006) and Kim & Kim (2018) to investigate the problem statement. The model is constructed by elements of perceived benefits, perceived risk and coping appraisal, and is viewed as explanatory factors for individual’s willingness to provide personal information. If the perceived benefits are of greater value than the perceived risk, the model argues that users would be more likely to disclose their personal information. Coping appraisal is linked to individual’s ability to control the perceived risk and protect their personal information. The banking industry is affected by several factors that accelerates digital transformation, that results in higher expectations from their customers. The customers want personalized services that could help them keep control of their economy, but a report from Cicero (2019) implies that the Norwegian banking industry isn’t utilizing the potential of offering value-adding services to their customers. I’ve collected the empirical data through a survey, and the results indicates that the perceived benefits are the most important factor for customers willingness to provide personal data. Perceived risk was measured with help of variables of organizational trust and sensitivity data information and indicated that the perceived risk was negative related to the willingness to provide personal information. The correlation significant for the sensitive financial data but proved to be insignificant for contact information. Coping appraisal is combined of user’s self-efficacy and the effectiveness of protective actions, and previous studies stated that these factors was positive correlated to the willingness to disclose personal information. Instead, this study indicated that self-efficacy was significant negative related to provide both contact information and sensitive financial data. It could be argued that high levels of self-efficacy imply that a person is well-known with the consequences of a privacy breach, and therefore would be reluctant to disclose personal data. The effectiveness of protective actions was significant for the sensitive financial data in this study but proved to be insignificant for the contact information.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleIndividers villighet til å dele personlige data i banknæringen
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record