Innføring av KPP i et helseforetak - En casestudie av Sykehuset Innlandet HF

Abstract

Denne masteravhandlingen beskriver en casestudie av Sykehuset Innlandet. Studien har som formål å forstå innføring av Kostand per pasient (KPP) som styringsverktøy. KPP er en modell som sammenstiller regnskapsinformasjon og aktivitetsdata for å beregne den unike kostnaden for behandlingen en pasient har mottatt.

Helse og omsorgsdepartementet har hatt et mål om at KPP skal være et gjennomgående styrings- og kvalitetsverktøy i alle helseforetak fra 1. januar 2017. Selv om det er flere ganger er stilt flere krav om bruk av KPP til styringsformål, benyttes KPP lite til intern styring ved Sykehuset Innlandet. Studien forsøker derfor belyse hvilke erfaringer helseforetaket har gjort seg om faktorer som har fremmet eller hemmet innføring av KPP til styringsformål. Formålet er å forstå hvorfor Sykehuset Innlandet er kommet så kort med innføring av KPP. Problemstillingen som er studert er: Hvordan forstå innføring av KPP?

Studien er gjennomført med et eksplorativt forskningsdesign og en abduktiv tilnærming. Empirien er samlet gjennom fem semi-strukturerte intervju med sentrale respondenter ved Sykehuset Innlandet og studier av sentrale styringsdokumenter og rapporter. Oppgavens funn analyseres med bruk av en normativ og en deskriptiv endringsmodell.

Et av studiens hovedfunn er at KPP er brukt til effektivitets-, kvalitets- og ressursstyring, men at denne bruken av KPP til intern styring kun skjer ad hoc og sjeldent. Andre hovedfunn er at eksterne, organisatoriske og prosessuelle forhold har påvirket innføringen av KPP til intern styring. Faktorene som er opplevd å ha fremmet innføringen KPP til intern styring kan beskrives som enten motivatorer, tilretteleggere eller katalysatorer ut fra om de har vært bakenforliggende, tilretteleggende eller utløsende årsak for innføring av KPP. Faktorene som er funnet å være fremmende er sentralt krav om rapportering av kostnad per pasient, reduserte basisinntekter, økte aktivitetskrav samt opprettelse av en intern endringskoalisjon og samarbeid med eksterne parter som systemleverandøren og andre helseforetak. Faktorer som er funnet å hemme innføring av KPP kan kategoriseres og beskrives som enten forvirrere, frustratorer og forsinkere som truer undergraver eller utsetter innføring. Disse er funnet å være lite press fra helseforetakets ledelse og lite oppfølging fra regionale helsemyndigheter, manglende presentasjonverktøy for å kommunisere KPP-data ut i organisasjonen, og lite ressurser. Studien gjør også funn som tyder på at det ikke er sikkert at klinikere vil ta i bruk KPP til styring selv om prosessuelle anbefalinger for innføring oppfylles.

This Master Thesis is a case study of Sykehuset Innlandet and the implementation of the “Cost per Patient model” (KPP). KPP is a model that combines accounting information with activity data to calculate the unique cost for a patient’s medical treatment.

The Ministry of Health and Care Services (HOD) has since January 1st, 2017 ordered every Norwegian hospital to use KPP for management control and quality control purposes. Despite repeated demands regarding use for management control, KPP is currently used to a limited extent at Sykehuset Innlandet for this purpose. In this Master Thesis I have identified factors that promotes and inhibits the implementation of KPP in order to understand why Sykehuset Innlandet has not progressed further in implementing the model. My research question is therefore: How to understand the implementation of KPP?

This study has an explanatory and abductive methodological approach. The data is collected by five semi-structured interviews of key personnel at Sykehuset Innlandet and studying relevant steering documents. The findings are analyzed by using both a normative and a descriptive change model.

One of the main findings is that KPP is used for efficiency-, quality- and resource control, but this use of KPP in management control is rare and ad hoc. The second main finding is that both external, organizational and procedural factors will affect the implementation of KPP.

The factors experienced to promote the implementation of KPP can be described as either motivators, facilitators or catalysts, since they have been either underlying, facilitating or triggering the implementation of KPP. The factors found to be promoting KPP are central requirements for reporting cost per patient, potential reduced income, increasing activity-requirements and the establishment of an internal change coalition, and collaboration with external partners such as system supplier and other hospitals.

The factors found to inhibit the implementation of KPP can be categorized as either confusers, frustrators or delayers who threatens, undermines or postpones introduction. These are found to be lack of pressure from the hospital authority and the absent of direct control from the regional health authorities, lack of resources and no tool to introduce and communicate KPP-data to the organization. The study also makes findings suggesting that clinicians will not use KPP even if they meet the procedural factors.