Nedskrivning av goodwill etter IFRS

Abstract

Denne studien undersøker empirisk hvordan rapporterte goodwillnedskrivninger etter IFRS har sammenheng med selskaps- og bransjespesifikke økonomiske faktorer, proxyer for earnings management, samt makroøkonomiske kriseår. Kjerneproblematikken til den regnskapsmessige behandlingen av goodwill er om informasjonen er verdirelevant og pålitelig for regnskapsbrukerne. Dette som følge av at nedskrivningstesten etter dagens IFRS-regelverk baserer seg på ledelsens skjønnsmessige vurderinger. Tematikken er aktualisert gjennom det pågående IASB-prosjektet «Goodwill & Impairment» og tilsynsmyndigheters kontroll med finansiell rapportering. Inngangen til en økonomisk lavkonjunktur i verdensøkonomien som følge av Covid-19 vil trolig få en betydelig innvirkning på regnskapsbrukernes vurderinger av bokført goodwill. I tillegg til å benytte tobit- og logistisk regresjon, utvider vi mot tidligere forskning ved å benytte en Fixed Effects-modell. Dette lar seg gjøre på grunn av et omfattende paneldatasett bestående av 449 av 600 aktive selskaper på aksjeindeksen STOXX Europe 600 i årene 2005 til 2018. Studien er unik i form av at den tar for seg hele perioden etter innføringen av IFRS-regelverket for børsnoterte foretak i EU og EØS fra 2005. Den lange tidsserien gir muligheter for å undersøke sammenhengen mellom goodwillnedskrivninger og makroøkonomiske kriseår, som er lite beskrevet i tidligere studier.

Funnene i studien bekrefter at goodwill utgjør en vesentlig del av balansen til selskapene i utvalget. Samtidig indikerer studien at goodwillnedskrivninger rapporteres i et begrenset omfang ut ifra økonomisk teori. Vi finner at goodwillnedskrivninger konsentreres mot enkelte selskaper, bransjer og kriseår. Regresjonsmodellene viser en signifikant negativ sammenheng mellom selskapenes avkastning på totale eiendeler og goodwillnedskrivninger. Videre avdekker vi at goodwillnedskrivninger har en signifikant positiv sammenheng med goodwillandel, gjeldsandel og Big Bath. I tillegg ser vi at finanskrisen i 2008 og den europeiske gjeldskrisen i 2011 skiller seg signifikant fra øvrige regnskapsår. Våre funn vil kunne ha implikasjoner for et bredt spekter av regnskapsbrukere, og bidra inn i debatten om regnskapsmessig behandling av goodwill. På grunn av den unike tidsserien og antall selskaper i studien, kan den være et relevant bidrag inn mot avslutningsfasen av IASB-prosjektet «Goodwill & Impairment», samt tilsynsmyndigheters kontroll med finansiell rapportering, da studien gir bevis for hvilke faktorer som har sammenheng med goodwillnedskrivninger. I forbindelse med Covid-19-krisen bør funnene fra denne studien gi økt bevissthet blant regnskapsbrukere når det kommer til vurderinger av goodwill i finansregnskapet.

This paper examines how goodwill write-downs are reported under IFRS, compared to company and industry specific economic factors, proxies for earnings management and macroeconomic crisis years. The main issue of accounting treatment for goodwill is whether the management reliably convey their private information concerning future earnings, and if they issue value-relevant and useful information to accounting users. The impairment test in accordance with current IFRS regulations is based on management's discretionary assessments. Our topic is actualized through the ongoing IASB project "Goodwill & Impairment" and supervisory authorities’ control with financial reporting. A potential economic recession in the world, due to the Covid-19 pandemic, will most likely have a big impact on accounting assessments regarding the book value of goodwill. In addition to using tobit and logistic regression, we extend from previous research using a Fixed Effects model. This is possible due to a panel dataset with 449 of 600 active companies sampled from the STOXX Europe 600 index from the year of 2005 until 2018. This study completes the period following the introduction of IFRS regulations for listed companies in the EU and the EEA from 2005. The considerable timespan provides the opportunity to examine relations between goodwill writedowns and macroeconomic crisis years, which is lacking in previous accounting research.

The results of the study confirm that goodwill represents a significant part in the sampled companies balance sheets. Moreover, the study suggests goodwill write-downs are reported to a limited extent. We find that goodwill impairments are largely concentrated on certain companies, industries and years. The regression models show a significant negative correlation between the companies' return on total assets and goodwill write-downs. Furthermore, we discover that goodwill write-downs have a significant positive correlation with goodwill intensity, debt ratio and the proxy for reporting of Big Bath. In addition, we find that the financial crisis in 2008 and the European debt crisis in 2011 differs significantly from other financial years. Our findings have implications for a wide range of accounting users and contribute to the debate on accounting for goodwill. This empirical study may be a relevant contribution to the closing phase of the IASB project “Goodwill & Impairment”, and for supervisory authorities’, as it provides evidence of factors which contributes in explaining impairment of goodwill. Furthermore, taking the Covid-19 pandemic into account, our study will lead to increased awareness among the accounting users in relation to the accounting of goodwill and the assessments being made.