Samskaping i omsorgssektoren Hvordan kan enhetsledere av hjemmetjenestene i Trondheim kommune fremme samskaping?

Abstract

Samskaping er en av de overordnede strategiene i Trondheim kommune og jeg har studert hvordan enhetsledere av hjemmetjenester kan bidra til å fremme samskapende lærings- og utviklingsprosesser. Mitt utgangspunkt er et hermeneutisk vitenskapssyn og jeg har valgt å benytte en kvalitativ casestudie. Studiet baseres i hovedsak på dybdeintervju av elleve enhetsledere. Jeg har i tillegg valgt dokumentanalyse av kommunenes styringsdokumenter for å kunne si noe om hvilken forståelse og formål kommunen har med samskaping, hvordan arbeidet er planlagt gjennomført og operasjonalisert, samt hvilken rolle mellomledere er tenkt å ha i dette samarbeidet.

Jeg har forsøkt å være transparent i gjennomføringen av forskningen, og gir en inngående beskrivelse av forskningsprosessen i metodekapittelet. Å være transparent kan gjøre mine funn generaliserbare, selv om de ikke er statistisk generaliserbar. Dette innebærer at jeg vil kunne si noe om hvilken erfaring enhetsledere i omsorgssektoren i Trondheim kommune har med samskaping, men i mindre grad si noe om dette er representativt for omsorgsledere i andre norske kommuner.

Mine funn viser at ambisjonsnivået som er gjengitt i styringsdokumentene om forventning til å ta i bruk samskaping som metode, for blant annet å utvikle tjenester og løse komplekse samfunnsutfordringer, ikke gjenspeiles i funn fra intervjuene. Enhetslederne opplever et begrenset handlingsrom til å samskape, og samlet trekker de frem organisatoriske barrierer, begrensede økonomiske rammer og politiske føringer som barrierer for radikal samskaping. Manglende risikovillighet og tro på egen egnethet i å skulle lede samskapingsprosesser er andre funn fra intervjuene. Dette kan også være årsaken til at de fleste radikale samkapingsprosessene som enhetslederne deltar i er top-down initiert samskaping, og hvor de ofte kommer sent inn i prosessen.

Konservativ samskaping er derimot utbredt i hjemmetjenesten i den direkte tjenesteytingen. Funn fra intervjuene viser at den oppleves som innvevd i den daglige virksomheten og kan til en viss grad være usynlig for ansatte og ledere.

Co-Creation is one of the overall strategies in the municipality of Trondheim and I have studied how unit leaders of home services can help to promote co-creation learnings- and development processes. My starting point is a hermeneutic view of science and I have chosen to use a qualitative case study. The study is mainly based on in-depth interviews of eleven unit leaders. I have also chosen document analysis of the municipal management documents to be able to say what understanding and purpose the municipality has with co-creation, how the work is planned completed and operationalized, as well as the role of middle managers in this co- creation.

I have tried to be transparent in conducting the research, and give an in-depth description of the research process in the method chapter. Being transparent can make my findings generalizable, even though they are not statistically generalizable. This means that I will be able to say something about the experience of unit leaders in the care sector in Trondheim municipality with co-creation, but to a lesser extent say whether this is representative of care leaders in other Norwegian municipalities.

My findings show that the level of ambition expressed in the management documents regarding the expectation of using co-creation as a method for, among other things, developing services and solving complex societal challenges, is not reflected in findings from the interviews. The unit leaders experience a limited room for action to co-creation, and together they highlight organizational barriers, limited financial frameworks and political guidelines as barriers to radical co-creation. Lack of risk-taking and belief in their own fitness in leading co-creation processes are other findings from the interviews. This may also be the reason why most radical co-creation processes in which unit leaders participate are top-down initiated co-creations, and where they often come late into the process.

Conservative co-creation, on the other hand, is widespread in the home service in direct service provision. Findings from the interviews show that it is perceived as embedded in the day-to-day business and may to some extent be invisible to employees and managers.