Den norske kommunereformen og common pool-problemer

Abstract

Formålet med denne oppgaven var å undersøke om den norske kommunereformen har ført til common pool-problemer. For å vurdere dette har jeg brukt difference-in-difference metoden for å se om kommunene som ble slått sammen hadde lavere driftsresultat, tok opp mer gjeld, brukte opp økonomiske midler og investerte mer enn kommunene som ikke slo seg sammen, i perioden før sammenslåing. Jeg fant resultater som tyder på at kommuner som venter på en sammenslåing har investert mer enn de kommunene som ikke ventet på en sammenslåing. Kommunene har hovedsakelig finansiert disse investeringene ved å redusere sine økonomiske midler. Oppgaven finner også resultater som tyder på at kommunene har tilpasset seg en sammenslåing så mye som fem år før den fant sted, og at kommunenes relative størrelse har betydning for hvor mye et common pool utnyttes.

The purpose of this thesis was to investigate whether the Norwegian municipal reform has led to common pool problems. To assess this, I have used the difference-in-difference method to see if the municipalities that were merged had lower operating results, raised more debt, used up financial wealth and invested more than the municipalities that did not merge, in the period before the mergers. My results suggest that municipalities waiting for a merger have invested more than the municipalities that did not merge. The municipalities have financed these investments mainly by reducing their financial wealth. The results also indicate that the municipalities have adapted to a merger as much as five years prior to it taking place, and that the relative size of the municipality has an impact on how much a common pool is exploited.