Lønnsomheten av valutasikring for norske investorer

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å bidra til økt innsikt i hvordan valutasikring påvirker lønnsomheten til en norsk investor som holder utenlandske investeringer. Lønnsomheten undersøkes med tanke på avkastning og volatilitet. Oppgaven analyserer ulike aksjefond fra pensjonskassen KLP, usikrede fond og tilsvarende valutasikrede fond, med data over en tidsperiode fra 2004 til 2021. Fondene har sine største andeler plassert i amerikanske og europeiske selskaper, derav studeres amerikanske dollar (USD) og euro (EUR). Den historiske utviklingen til fondene og relevante variabler som påvirker avkastning og variasjon fremstilles. I tillegg benyttes minste kvadraters metode (MKM) for å undersøke hvordan ulike faktorer påvirker mer- eller mindreavkastningen som følge av valutasikringen. Valutakursen viser seg å være en viktig faktor for analysen. Vi undersøker volatiliteten ved hjelp av “Simple Moving Average” modeller (SMA) og såkalte GARCH-modeller. Over analyseperioden som helhet har valutasikring ikke vært lønnsomt, og det viser seg at sikringen fører til både lavere avkastning og høyere volatilitet. Oppgaven vurderer også underperioder som skiller seg ut, hvor valutasikringen har gitt varierende resultater. Både USD og EUR er ansett som trygge havner, og tidligere litteratur har funnet at de er risikominimerende. Vi undersøker nettopp hvorvidt kronekursen fungerer som en naturlig sikring, og finner at både dollar- og eurokursen i kroner er negativt korrelert med aksjemarkedet. Dette kan være et argument mot valutasikring. Ut ifra funnene konkluderer vi med at det ikke lønner seg for en norsk investor å valutasikre sine utenlandske investeringer i analyseperioden, og at investeringene heller burde være eksponerte mot USD og EUR.

The purpose of this thesis is to contribute to increased insight into how currency hedging influences the profitability of a Norwegian investor holding foreign investments. The profitability is examined with regards to return and volatility. The thesis analyses several equity funds from the pension company KLP, both unhedged and equivalent currency hedged funds, with data over a period from 2004 to 2021. The funds have their largest shares placed in American and European companies; hence the American dollar (USD) and the euro (EUR) are considered. The historical development of the funds and other factors that affect return and variation are presented. In addition, Ordinary Least Squares (OLS) is used to examine how different factors influence excess return as a result of currency hedging. The currency rate turns out to be an important factor for the analysis. We examine the volatility using Simple Moving Average (SMA) models and so-called GARCH-models. Over the analysis period, currency hedging has not shown to be profitable, and it turns out that hedging leads to both lower returns and higher volatility. The thesis also considers subperiods that stand out, where currency hedging has given varying results. Both USD and EUR are considered safe havens, and previous literature has found them to be risk minimizing. We examine whether the exchange rate is a natural hedge and find that both the dollar and euro are negatively correlated with the stock market. This could be an argument against currency hedging. Based on our findings, we conclude that it is not profitable for Norwegian investors to currency hedge their foreign investments over the analysis period, and that the investments should instead be exposed to USD and EUR.