Kontinuerlig forbedring på sykehus

Abstract

Denne studien beriker litteraturen om kontinuerlig forbedring på sykehus ved å besvare hva som skal til for at styringsdata skal brukes i forbedringsarbeid på sykehus. Forskningsspørsmålet er besvart ved å gjennomføre en case-studie ved Oslo Universitetssykehus, der det er intervjuet 14 ledere på ulike nivåer i organisasjonen.

Metodikker fra kontinuerlig forbedring, eksempelvis lean, blir aktivt benyttet på sykehus. Faktiske resultater fra forbedringsarbeidet viser seg riktignok ofte å være lavere enn ønsket. Dagens litteratur foreslår forbedringer i prosesser eller bruk av verktøy som løsninger, men det virker som at disse løsningene er for enkle. En stor mangel i litteraturen om kontinuerlig forbedring på sykehus virker å være at interaksjonen mellom mennesker, det mellommenneskelige, i liten grad studeres som årsaker til utfordringene. Ved å bruke teori fra sensemaking som innfallsvinkel, vil denne oppgaven bidra med ny innsikt.

Funnene i oppgaven viser at de to forståelsene som eksisterer på sykehuset, den medisinske og den administrative, selv er med på å bekrefte og forsterke utfordringene som eksisterer i forbedringsarbeidet. Begge forståelser befinner seg i dag i selvbekreftende løkker der de kontinuerlig reproduserer sin egen forståelse og med det aktivt, gjensidig opprettholder sykehusets todeling. Reproduksjonen skjer i interaksjon med sykehusets infrastruktur for kontinuerlig forbedring, ved at forandringer i prosesser, generert styringsdata eller organisatoriske forhold avvises som viktige. Det er denne dynamiske reproduksjonen av forståelsene som gjør bruk av styringsdata i forbedringsarbeid på sykehus utfordrende, og det er forståelsene i seg selv som står i veien for bruken. For at styringsdata skal benyttes er det nødvendig med en endring i forståelsene som gjør at de beveger seg mot hverandre.

Oppgaven skiller seg fra eksisterende litteratur ved å vise at det finnes en felles underliggende forklaring på velkjente utfordringer tilknyttet forbedringsarbeid på sykehus. Innsiktene oppgaven tilbyr kan føre til at en dør mellom den administrative og den medisinske forståelsen åpnes.

This thesis contributes to the research field of continuous improvement in hospitals, by investigating how administrative data can be adopted in continuous improvement work. The research question is answered by performing a case study at Oslo University Hospital. Our findings are based on interveiws of 14 managers at different levels of the organization.

At hospitals, methodologies from the field of continuous improvement like lean are widley made use of. However, actual results from continuous improvement work tend to miss ambitions. Most of the current literature suggests solutions like improving processes or the use of specific tools, but such remedies seem too simplistic. A major gap in the research field is a coverage of interpersonal elements, which is rarely considered as a cause of failed efforts. By incorporating the theoretical perspective of sensemaking this thesis will shed new light on continuous improvement at hospitals.

Our findings indicate that the medical and administrative understandings present at the hospital contribute to the confirmation and reinforcement of challenges in continuous improvement work. At present both understandings reside in self-confirming loops, continuously reproducing their own understanding and from this mutually maintain the separation. This reproduction occurs through interactions with the hospital's infrastructure for continuous improvement in that proposed process changes, generated administrative data, or organizational circumstances are disregarded as un-important. We argue that this dynamic reproduction of understandings is the main cause of the challenges to the use of administrative data in continuous improvement work at hospitals. This means that the differing understandings, per se, are the key impediment for the use of administrative data. Consequently, a change in understandings bringing them closer together is needed for administrative data to be used in continuous improvement work.

This paper differentiates itself from existing literature by showing that the study of interpersonal elements can highlight new and insightful explanations to well known challenges in continuous improvement work at hospitals. The insights delivered may work as an outset for a recognition between the administrative and the medical understandings.