dc.contributor.advisor | Sigurjónsson, Johannes | |
dc.contributor.author | Heitmann, Henrik | |
dc.contributor.author | Wikant, Mina | |
dc.date.accessioned | 2021-09-14T16:54:04Z | |
dc.date.available | 2021-09-14T16:54:04Z | |
dc.date.issued | 2021 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:64833797:52487677 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2776831 | |
dc.description.abstract | Målet med denne masteroppgaven var å
undersøke hvilken rolle en drone kan ha i
snøskredoppdrag. Resultatet er et systemdesign
som vi formidler ved hjelp av en beskrivelse av
helheten, de ulike komponentene, fordeling hos
de ulike delene av redningstjenesten, flytskjema
som beskriver hvilke tilfeller man skal ta i bruk
dronen og hvilke oppgaver som bør prioriteres,
samt eksempler på slike situasjoner for å knytte
det opp mot virkeligheten. Løsningen er laget
med tanke på å øke sikkerheten for mannskapet,
gjennom bedre beslutninger ved at rette
personer får raskt overblikk over skredområdet,
samtidig som man effektiviserer ressursbruken.
Vi har hentet inn innsikt hovedsakelig ved hjelp
av desk research, vitenskapelig litteratur og
intervjuer med relevante personer i forskjellige
roller i redningstjenesten eller som har spesiell
kompetanse knyttet til droner. Vi har satt
oss inn i det tekniske aspektet ved snøskred,
redningstjenestens organisering og snøskredaksjoners
egenart, statistikk og forskning om
skredulykker, relevante psykologiske aspekter,
droner og begrensninger i form av teknikk og
regelverk.
Vi har benyttet egne metoder i arbeidet for å
klare å håndtere kompleksiteten i oppgaven,
deriblant et slags brettspill i en fysisk og senere
digital versjon som ble brukt både for å hente
inn innsikt, særlig på detaljnivå, og for å utvikle
og detaljere konseptet. I tillegg har historiefortelling
vært en sentral metode i prosessen.
Som en måte å omgå begrensningene knyttet
til korona-pandemien, har vi brukt møter
over video til å teste vår forståelse, og testet
konsepter og tanker ved å presentere dette i
møter og invitere til innspill og samskaping
etter beste digitale evne.
Resultatet er et system som baserer seg på
at droner kan plasseres ut på utvalgte politistasjoner
slik at de får kort flytid til relevante
skredområder. Slik kan man få en profesjonell
vurdering av situasjonen tidligere og begynne
søkeprosessen før mannskapet kommer frem.
Dronen vil også kunne avlaste helikopterressursene
og fortsette søket i samarbeid med øvrig
mannskap.
Oppgaven går ikke inn i spesifikke detaljer
ved alle de ulike komponentene i systemet,
men diskuterer mulige løsninger på tekniske
utfordringer. Oppgavens viktigste bidrag til
redningstjenesten vil være å formidle dette
systemkonseptet på en måte som kan gi en
felles retning til initiativene som finnes for bruk
av droner i redningssammenheng i Norge i dag. | |
dc.description.abstract | The goal of this thesis was to explore the role
a drone can have in an avalanche search and
rescue operation. The result is a system design
which we convey with a description of the
system as a whole and the separate components,
the distribution of components and
responsibility within the rescue service, a flow
chart describing when to use the drone and
which priorities to make, as well as examples of
relevant situations on order to relate it to real
life experiences. The solution is created with
the intention of increasing safety for the rescue
team, improving decision making by allowing
competent people to asses the situation earlier,
while at the same time rationalizing the use of
resources.
We have gathered insight through desk research,
scientific literature and interviews with relevant
people in various roles in the rescue service,
or people who have particular competence
regarding drones. We have immersed ourselves
in the technical aspects of avalanches, the
organization of the rescue service, and the
characteristics of avalanche SAR operations,
statistics and science regarding avalanche
accidents, relevant psychological factors and
drones and their possibilities and limitations,
both in terms of technology and regulations.
We have made use of self developed methods
in order to handle the complexity of the
task, including a sort of board game in both a
physical and digital version, which was used in
order to gather insight, particularly the more
detailed organization and decision making
process. In addition, it was used in order to play
out scenarios to develop and detail the concept.
Furthermore, storytelling has been a central
method in our process.
In order to work around the restrictions caused
by the ongoing coronavirus pandemic, we have
used meetings over video to test concepts and
ideas by presenting them in meetings and invite
to giving input and join in on co-creating after
the best of our digital abilities.
The thesis does not elaborate on the specifics
of the various components in the system, but
discusses possible solutions to technical challenges.
The most important contribution to the
rescue service is to present the system concept
in a manner which can provide a common
ground and direction for the multiple initiatives
within usage of drones in a SAR context in
Norway today. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Bruk av droner i forbindelse med skredsøking | |
dc.type | Master thesis | |