Hvorfor er Boy Bands og Girl Groups "guilty pleasures"?

Abstract

I denne oppgaven blir det undersøkt hvordan boy bands og girl groups appellerer til publikumet som antas å bestå hovedsakelig av unge tenåringsjenter og homofile gutter. Dette blir undersøkt ved å se på forskjellige måter musikken kan tolkes på som for eksempel skeiv tolkning, feministisk tolkning, anti-feministisk tolkning og heteronormativ tolkning. Gjennom ideer om maskulinitet og femininitet så blir det også undersøkt hva som avgjør om musikk blir sett på som autentisk eller ikke-autentisk, dette undersøkes gjennom å se på casestudier om Backstreet Boys og Spice Girls. Til tross for at musikk er noe personlig for alle, så har det likevel oppstått hierarkier basert på god eller dårlig musikksmak som har ført til at mennesker utvikler «guilty pleasures», dette er hovedsakelig det oppgaven fokuserer på.

This thesis examines how boy bands and girl groups appeal to audiences who are believed to consist mainly of young teenage girls and gay boys. This is examined by looking at different ways in which music can be interpreted, such as queer interpretation, feminist interpretation, anti-feminist interpretation and heteronormative interpretation. Through ideas about masculinity and femininity, it is also investigated what determines whether music is seen as authentic or non-authentic, this is examined by looking at case studies of Backstreet Boys and Spice Girls. Despite the fact that music is something that is personal for everyone, there has occurred musical hierarchies based on good or bad musical taste which have led people to develop “guilty pleasures”, this is mainly what the thesis focuses on.