Omvisningens dramaturgi

Abstract

Problemstilling: I denne oppgaven skal jeg analysere dramaturgien i to forskjellige formidlingsopplegg i Nidarosdomen. Jeg vil undersøke om en bevisstgjøring av hvilke dramaturgier som benyttes gjør at Nidarosdomen kommer nærmere sine formidlingsmål i standardomvisningen.

Jeg gjennomførte to observasjoner av NDRs standardomvisning utført av to forskjellige guider. I tillegg har jeg har jeg sett på et nytt formidlingstilbud: Passio Olavi, utarbeidet av NDRs teaterkonsulent. På grunn av smittevernstiltak ble alle observasjonen gjennomført uten publikum til stede. I analysen har jeg særlig benyttet meg av begrepene episk, metafiksjonell og dramatisk dramaturgi. Jeg har forsøkt å for å se på hva slags kunnskap som formidles med de forskjellige dramaturgiene. Jeg har vurdert dette opp mot NDRs mål om at formidlingen skal skape refleksjon og forståelse. Formidlingsmålene har jeg satt i sammenheng med museenes nye rolle som demokratiserende institusjoner. Som en del av analysen har jeg også sett på hvordan dramaturgien i formidling forholder seg til Nidarosdomen som et religiøst rom og som et sted med minner og assosiasjoner i befolkningen. Jeg argumenterer for at Nidarosdomen som maktsenter må utfordres, Nidarosdomen som sakralt minnested må respekteres og at dette har følger for dramaturgien.

NDRs standardomvisninger opererer med mange forskjellige dramaturgiske grep som påvirker formidlingen. Det er særlig stor variasjon om kunnskapen som formidles er åpen for tolkninger og i bruken av ironi. Jeg mener at dramaturgien ikke alltid står i samsvar med det som skal formidles. Dramaturgien at Passio Olavi utrykker en mer bevisst balansegang mellom satire og respekt. Jeg konkluderer derfor med at NDR bør starte med formidlingsmålene sine og bygge opp standardomvisningens dramaturgi ut ifra dette. Jeg skisserer at dramaturgien kanskje kan utvikles i en kollektiv prosess mellom guider og faglig ledelse. Med en felles dramaturgisk forståelse tror jeg omvisningen har et enda bedre utgangspunkt for å skape refleksjon og forståelse.

In this assignment I will analyze the dramaturgy in two different museum activites in the Nidaros Cathedral. I want to investigate whether raising awareness of what dramaturgies are at play can help the Nidaros Cathedral improve it’s guided tours.

I made two observations of NDR's standard guided tour performed by two different guides. In addition, I have looked at a new museum activity: Passio Olavi, prepared by NDR's theater consultant. Due to the pandemic, all the observations were carried out without an audience present. In the analysis, I have especially used the terms epic, metafictional and dramatic dramaturgy. I have tried to look at what kind of knowledge is conveyed with the different dramaturgies. I have assessed this against NDR's dissemination goal that it should inspire reflection and understanding. I have set the dissemination goals in connection with the museums' new role as democratizing institutions. As part of the analysis, I have also looked at how the dramaturgy in communication relates to Nidaros Cathedral as a religious space and as a place with memories and associations in the population. I argue that Nidaros Cathedral as a symbolic center of power must be challenged and Nidaros Cathedral as a church must be respected and that this has consequences for the dramaturgy.

NDR's standard guided tours operate on many different dramaturgical measures that affect communication. There is particularly great variation in whether the knowledge that is presented is open to interpretation and in the use of irony. I believe that the dramaturgy is not always in accordance with what is to be conveyed. The dramaturgy of Passio Olavi expresses a more conscious balance between satire and respect. I therefore propose that NDR should start with its dissemination goals and build up the standard tour dramaturgy based on this. I propose that the dramaturgy of the guided tour can perhaps be developed in a collective process between guides and the management staff. With a common dramaturgical understanding, I think the guided tour has an even better starting point for creating reflection and understanding.