"Det var litt godt og litt vondt å se henne"- pårørendes erfaringer med bruk av videokommunikasjon på sykehjem.

Abstract

Da korona-pandemien traff Norge våren 2020 ble det innført besøksforbud på sykehjem over hele landet. Som et middel for å forebygge sosial isolasjon og for å opprettholde sosial kontakt mellom sykehjemsbeboere og deres pårørende ble det, for første gang, tilbudt videokommunikasjon (VK). Denne studien ønsker å belyse hvordan pårørende har opplevd å måtte bruke videokommunikasjon for å opprettholde kontakten med sine familiemedlemmer på sykehjem. Datagrunnlaget for studien er basert på fire semi-strukturerte dybdeintervju av pårørende som har brukt VK med sitt familiemedlem på sykehjem. Datamaterialet ble analysert etter en induktiv tematisk analyse, og forfatteren identifiserte 3 hovedtema og 8 under-tema. Hovedtemaene var «det var et positivt tilskudd», «det var en tung samtale» og «det er ikke så enkelt for dem». Konklusjonen av studien er at de pårørende opplevde VK som et positivt kommunikasjonsverktøy, hvor både video og lyd i samtid bidro til å gi en opplevelse av nærhet til familiemedlemmet. Samtidig tyder funnene på at videosamtalen var preget av enveiskommunikasjon og at de pårørende opplevde at samtalen var mer krevende enn ved fysiske besøk. De pårørende var også usikre på hvor givende videosamtalen var for familiemedlemmet som var avhengige av bistand og trygging fra personalet.

When the corona pandemic hit Norway in the spring of 2020, a ban on visiting nursing homes was introduced throughout Norway. As a means of preventing social isolation and maintaining social contact between nursing home residents and their relatives, many nursing homes offered video communication (VC) for the first time. This study wants to shed light on the experience of having to use video communication to get in touch with their family members in nursing homes. The data for the study is based on four semi-structured in-depth interviews of relatives who have used VK to maintain social contact with their family member in a nursing home. The data material was analysed after an inductive thematic analysis, and the author identified three main themes and eight sub-themes, of which the main themes are "it was a positive contribution", "it was a heavy conversation" and "it is not so easy for them". The conclusion of the study is that the relatives found that VK contributed to maintaining closeness with their family member in a nursing home. At the same time, the relatives experienced that the video conversation was characterized by one-way communication and that the conversation was perceived as demanding. The relatives also felt unsure whether their family members found video communication rewarding and found that their family member dependent on assistance and reassurance from the staff.