Virtual Reality Exposure Therapy for Fear of Heights: Clinicians' Attitudes Toward Use of VR in Therapy Become More Positive After Trying VRET

Abstract

Bakgrunn: Virtual Reality Exposure Therapy (VRET) har potensial til å løse både logistiske utfordringer for terapeuter og gjøre behandling for spesifikke fobier lettere gjennomførbart. Til tross for positive funn i behandlingsforsøk er ikke VRET implementert i stor skala i kliniske sammenhenger. Dette kan delvis skyldes holdninger til og manglende erfaring med VR blant terapeuter. Samtidig har tidligere forskning brukt kostbare og stasjonære VR-løsninger. Formål: Denne studien benyttet nytt, trådløst, kommersielt VR-utstyr med kontrollerløs håndstyring, og testet om dette kunne indusere og redusere subjektivt ubehag (SUDs) relatert til høydeskrekk, samt se om det kunne påvirke terapeuters holdninger til bruk av VR i terapi. Metode: Holdninger til bruk av VR i terapi og SUDs-målinger ble undersøkt for 74 terapeuter før og etter at de hadde fullført to VR-scenarioer for høydeskrekk. I tillegg fullførte 54 ikke-terapeuter de samme scenarioene. Resultater: VR-scenarioene induserte ubehag tilsvarende det deltakerne oppga å kunne få i det virkelige liv. Gjentakende trening reduserte ubehag. Positive holdninger til bruk av VR i terapi ble predikert av tidligere erfaring med VR, samt positive holdninger til teknologiske nyvinninger og eksponeringsterapi. Terapeuters holdninger til bruk av VR i terapi ble mer positive etter å ha prøvd VRET. Terapeutene rapporterte et bredt utvalg av mulige fordeler og ulemper med å bruke VR i terapi. Konklusjon: VRET kan indusere og redusere ubehag knyttet til høydeskrekk. Terapeuters holdninger til bruk av VR i terapi blir mer positive etter at de har prøvd VRET. Den siste generasjonen av VR-løsninger har potensiale til å forbedre behandlingsmuligheter og tilgjengeligheten til behandling. Videre forskning bør utforske hvordan VRET kan implementeres i kliniske sammenhenger. Nøkkelord: virtuell virkelighet, eksponeringsterapi, holdninger, subjektivt ubehag, høydeskrekk, akrofobi

Background: Virtual reality exposure therapy (VRET) has the potential to solve both logistic challenges for clinicians and make treatment of specific phobias more feasible. However, VRET has yet to see large-scale implementation in clinical settings despite positive findings in treatment trials. This may partly be due to attitudes and lack of experience among clinicians. Also, the majority of previous studies have used expensive and stationary VR solutions. Objective: This study tested whether modern, wireless, commercially available VR equipment with controller-free hand tracking could induce and reduce subjective discomfort (SUDs) related to fear of heights, and if it could influence clinicians’ attitudes toward use of VR in therapy. Method: Attitudes toward use of VR in therapy and SUDs ratings were assessed for 74 clinicians before and after completing two VR scenarios for fear of heights. In addition, 54 non-clinicians completed the same scenarios. Results: The VR scenarios induced SUDs ratings comparable to participants' reported fear of heights in real life. Repeated training reduced SUDs ratings. Positive attitude toward use of VR in therapy was predicted by previous experience with VR, as well as positive attitudes toward novel technology and exposure therapy. Clinicians’ attitudes toward use of VR in therapy became more favourable after trying VRET. Clinicians reported a range of possible advantages and disadvantages of using VR in therapy. Conclusion: VRET for fear of heights is able to induce and reduce discomfort, and clinicians' attitudes toward VR in therapy become more positive after trying VRET for themselves. The latest generation of VR solutions has potential to improve clinical availability and treatment options. Future research should explore how VRET can be implemented in clinical settings. Keywords: virtual reality (VR), exposure therapy, attitudes, subjective discomfort, fear of heights, acrophobia