dc.contributor.advisor | Iversen, Anne | |
dc.contributor.author | Skarvold, Lise | |
dc.contributor.author | Rystad, Mariann | |
dc.date.accessioned | 2021-09-13T16:19:45Z | |
dc.date.available | 2021-09-13T16:19:45Z | |
dc.date.issued | 2020 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:65731347:9898834 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2776090 | |
dc.description.abstract | Vold i parforhold er et omfattende samfunnsproblem, da det antas at prevalensen er
høy både nasjonalt og internasjonalt. Å utsettes for vold over tid har vist seg å forårsake økt
sannsynlighet for psykiske vansker og dårligere livskvalitet. I litteraturen har det vært størst
fokus på en voksen populasjon når det gjelder parnetvoldsutsatte, og man vet derfor mest om
faktorer som påvirker den utsatte i denne gruppen. Forskningen tyder på høy prevalens også
hos unge under 24 år, og det er et økende fokus på denne gruppen. Tidligere studier har sett
på sammenhengen mellom skam og vold i parforhold, men få gir innsikt i de unges subjektive
opplevelse av dette fenomenet. I denne studien analyseres et kvalitativt materiale som består
av fem semistrukturerte intervju med unge kvinner med personlig erfaring som utsatte for
partnervold. Smiths fortolkende fenomenologiske analyse ble benyttet for å undersøke
hvordan de unge kvinnene opplevde skam som fenomen og hvordan dette påvirket deres
håndtering av partnerrelasjonen. Resultatene kan tyde på at alle de unge kvinnene opplevde at
det utviklet seg en underliggende skamfølelse. Analysen tyder på at skamfølelsen oppsto som
et resultat av at de unge kvinnenes identitet ble angrepet og at de strevde med å definere sine
opplevelser som vold. Videre finner studien at skyld, ansvar og rettferdiggjørelse av forholdet
bidro til å forsterke skamfølelsen. Denne skamfølelsen tolkes som en faktor med stor
betydning for de voldsutsattes håndtering av egen situasjon. Studien presenterer dette som en
prosess der resultatet er redusert agens hos de voldsutsatte. | |
dc.description.abstract | Intimate partner violence is a widespread societal problem. Studies unvail a high
prevalence both nationally and internationally. Being exposed to violence over time has been
associated with an increased likelihood of mental health problems and furthermore a reduced
quality of life. Most existing studies have focused on an adult population, but preliminary
research also indicates a high prevalence among young adults and adolescents under the age
of 24, leading to an increased interest in this group. Previous studies have investigated the
association between shame and violence in relationships, but few provide insight into young
people's personal experience of this phenomenon. The current study analyzes a qualitative
material that consists of five semi-structured interviews with young women who have
personal experience as victims of intimate partner violence. This study utilized Smith's
interpretive phenomenological analysis to examine how young women experienced shame as
a phenomenon and how this affected their handling of the relationship. The results indicate
that all the young women experienced an increasing underlying sense of shame. The analysis
further indicates that this sense of shame arose as a result of the young women's identity being
attacked and that they struggled to define their experiences as violence. Furthermore, the
study finds that feelings of guilt and responsibility, and justification of the relationship
contributed to reinforcing the feeling of shame. This feeling of shame is interpreted as a factor
that affects the victims' handling of their own situation. The study presents this as a process
which results in reduced agency. | |
dc.language | | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | “Jeg skammet meg sånn” - En kvalitativ studie på utviklingen og betydningen av skamfølelse hos unge partnervoldsutsatte” | |
dc.type | Master thesis | |