Show simple item record

dc.contributor.advisorIversen, Anne
dc.contributor.authorSkarvold, Lise
dc.contributor.authorRystad, Mariann
dc.date.accessioned2021-09-13T16:19:45Z
dc.date.available2021-09-13T16:19:45Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:65731347:9898834
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2776090
dc.description.abstractVold i parforhold er et omfattende samfunnsproblem, da det antas at prevalensen er høy både nasjonalt og internasjonalt. Å utsettes for vold over tid har vist seg å forårsake økt sannsynlighet for psykiske vansker og dårligere livskvalitet. I litteraturen har det vært størst fokus på en voksen populasjon når det gjelder parnetvoldsutsatte, og man vet derfor mest om faktorer som påvirker den utsatte i denne gruppen. Forskningen tyder på høy prevalens også hos unge under 24 år, og det er et økende fokus på denne gruppen. Tidligere studier har sett på sammenhengen mellom skam og vold i parforhold, men få gir innsikt i de unges subjektive opplevelse av dette fenomenet. I denne studien analyseres et kvalitativt materiale som består av fem semistrukturerte intervju med unge kvinner med personlig erfaring som utsatte for partnervold. Smiths fortolkende fenomenologiske analyse ble benyttet for å undersøke hvordan de unge kvinnene opplevde skam som fenomen og hvordan dette påvirket deres håndtering av partnerrelasjonen. Resultatene kan tyde på at alle de unge kvinnene opplevde at det utviklet seg en underliggende skamfølelse. Analysen tyder på at skamfølelsen oppsto som et resultat av at de unge kvinnenes identitet ble angrepet og at de strevde med å definere sine opplevelser som vold. Videre finner studien at skyld, ansvar og rettferdiggjørelse av forholdet bidro til å forsterke skamfølelsen. Denne skamfølelsen tolkes som en faktor med stor betydning for de voldsutsattes håndtering av egen situasjon. Studien presenterer dette som en prosess der resultatet er redusert agens hos de voldsutsatte.
dc.description.abstractIntimate partner violence is a widespread societal problem. Studies unvail a high prevalence both nationally and internationally. Being exposed to violence over time has been associated with an increased likelihood of mental health problems and furthermore a reduced quality of life. Most existing studies have focused on an adult population, but preliminary research also indicates a high prevalence among young adults and adolescents under the age of 24, leading to an increased interest in this group. Previous studies have investigated the association between shame and violence in relationships, but few provide insight into young people's personal experience of this phenomenon. The current study analyzes a qualitative material that consists of five semi-structured interviews with young women who have personal experience as victims of intimate partner violence. This study utilized Smith's interpretive phenomenological analysis to examine how young women experienced shame as a phenomenon and how this affected their handling of the relationship. The results indicate that all the young women experienced an increasing underlying sense of shame. The analysis further indicates that this sense of shame arose as a result of the young women's identity being attacked and that they struggled to define their experiences as violence. Furthermore, the study finds that feelings of guilt and responsibility, and justification of the relationship contributed to reinforcing the feeling of shame. This feeling of shame is interpreted as a factor that affects the victims' handling of their own situation. The study presents this as a process which results in reduced agency.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.title“Jeg skammet meg sånn” - En kvalitativ studie på utviklingen og betydningen av skamfølelse hos unge partnervoldsutsatte”
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record