Patients’ Change- and Sustain Talk as Predictors of Symptom Change: Results from a Randomized Waiting List Controlled Trial of Metacognitive Therapy for Depression.

Abstract

Betydningen av en pasients motivasjon for psykologisk behandling har lenge vært anerkjent, men det har vært gjennomført få studier som har undersøkt hvordan observert motivasjon kan påvirke behandlingsutfall. Denne studien undersøkte betydningen av motivasjon blant 37 pasienter som fikk 10 timer med metakognitiv terapi for depresjon. Datamaterialet var videoer fra time 1 og 4, som ble kodet for motivasjonsutsagn, kategorisert som enten “change talk” eller “sustain talk” ved bruk av Motivational Interviewing Skills Code (MISC). Behandlingsutfall ble målt ved bruk av Beck Depression Inventory (BDI). Endring i “change talk” fra time 1 til time 4 var den eneste signifikante prediktoren for variasjon i BDI-skårer ved 3-års oppfølging, og kunne predikere 9% av variansen utover pre- og post-behandling. En økning i “change talk” fra time 1 til time 4 var assosiert med redusert alvorlighetsgrad av depresjon ved 3-års oppfølging. “Sustain talk” og spesifikke MISC kategorier kunne ikke signifikant predikere utfall, men ytringer av “sustain talk” i time 1 og “change talk” i time 4 (nærmere bestemt “taking steps”) viste seg å korrelere signifikant med behandlingsutfall. Resultatene viste videre at det ikke fantes signifikante forskjeller mellom gruppen som fikk behandling umiddelbart og venteliste-gruppen. Denne studien er den første av sitt slag i et voksende og viktig forskningsfelt. Videre forskning bør forsøke å utdype funnene fra denne studien for å videre undersøke om motivasjonsutsagn er viktig for behandlingsutfall, uavhengig av behandlingstilnærming og primærdiagnose.

The importance of patient motivation in psychological treatment has long been acknowledged, but research on how observed motivation can be assessed and affect treatment outcome has been lacking. This study investigated the role of motivation amongst 37 patients receiving 10 sessions of metacognitive therapy for depression. The data consisted of video tapes from session 1 and 4, which were coded for motivational utterances categorized as change- or sustain talk using the Motivational Interviewing Skills Code (MISC). Treatment outcome was measured using the Beck Depression Inventory (BDI). Changes in change talk from session 1 to session 4 was the only significant predictor of BDI scores at 3-year follow-up, predicting 9% of the variance beyond pre- and post-treatment BDI scores. Increases in change talk from session 1 to 4 was associated with reduced depression severity at 3-year follow-up. Sustain talk and specific MISC categories did not significantly predict outcome, however utterances of sustain talk in session one and change talk in session four (particularly taking steps) showed significant associations with treatment outcome. There were no significant differences in motivational utterances between the immediate treatment group and the waitlist group. This study is the first of its kind in a growing, and quite important field of research. Future research should strive to elaborate the findings of the current study to further investigate whether motivational utterances are important for treatment outcome, irrespective of treatment approach and primary diagnosis.

Keywords: Depression; Metacognitive therapy; Motivation; MISC