An investigation of the mediating effect of work engagement between communicative leadership and innovation culture: A cross-sectional study of a Norwegian financial organisation

Abstract

Hensikten med denne tverrsnittsstudien var å undersøke om jobbengasjement hadde en medierende effekt mellom kommunikativ ledelse og innovasjonskultur, i tillegg til å teste om inkluderte konstrukter hadde en direkte effekt på hverandre. Relevant teoretisk bakgrunn, som COR-teorien og Dombrowski og kollegaers (2007) åtte elementer for innovasjonskultur vil bli gitt og sett i sammenheng med de inkluderte konstruktene. Studien besto av 529 deltakere med fast ansettelse i en større norsk finansorganisasjon. Strukturell likningsmodellering (PLS-SEM) ble utført i STATA/MP versjon 16.0 for å teste studiens fire hypoteser. Resultatene viste at jobbengasjement delvis medierte (35%) forholdet mellom kommunikativ ledelse og innovasjonskultur. Den direkte effekten av kommunikativ ledelse hadde større effekt på innovasjonskultur uten å ta hensyn til den medierende effekten av jobbengasjement. I tillegg viste kommunikativ ledelse seg til å ha en betydelig direkte effekt på jobbengasjement, og jobbengasjement viste seg å direkte påvirke innovasjonskultur. Resultatene vil bli diskutert i lys av relaterte forskningsresultater og teori. Studiens konklusjonen foreslår at kommunikativ ledelse er egnet for et moderne arbeidsliv karakterisert av hurtig endring, ettersom kommunikasjon er viktig for både ansattes engasjement og en kultur for innovasjon. Funnene fra studien gjelder riktignok arbeidere og organisasjoner utenfor finansbransjen, da egnet ledelse for overlevelse og suksess er grunnleggende for nesten alle virksomheter i dag. Longitudinell forskning er foreslått som nødvendig for å erklære ethvert årsak-virkning-forhold mellom inkluderte konstrukter.

Stikkord: innovasjonskultur, innovasjon, kommunikativ ledelse, jobbengasjement, strukturell ligningsmodellering, mediering

This cross-sectional study investigates the mediating effect of work engagement (vigor and dedication) between communicative leadership and innovation culture, respectively, testing direct effects among each included construct. Relevant theoretical background, such as the COR-theory and Dombrowski and colleagues (2007) eight elements of innovation culture, will be seen in context of included constructs. The study comprised of 529 participants with permanent employment in a large Norwegian finance organisation. Partial Least Square Structural Equation Modeling (PLS-SEM) was completed in STATA/MP version 16.0 to test the study’s hypotheses. Results revealed that work engagement partially mediated (35%) the relationship between communicative leadership and innovation culture. The direct effect of communicative leadership had a greater effect on innovation culture without taking the mediating effect of work engagement into account. Communicative leadership proved to have a significant direct effect on work engagement, and employees work engagement turned out to directly promote innovation culture. Results are further discussed in light of previous related research findings and theory. The overall conclusion suggests that communicative leadership is sufficient for a modern working-life comprised with rapid change, as leadership communication is essential for both employees’ engagement and the culture for innovation. Though, findings of the current study are applicable for workers and organisations outside of the finance industry, as suitable leadership concerning survival and success is fundamental for almost all businesses of this very day. It is suggested to conduct a longitudinal research in order to declare any cause-effect relationship between included constructs.

Keywords: innovation culture, innovation, communicative leadership, work engagement, structural equation modelling, mediation