Clinical characteristics and risk factors of children with postneonatal cerebral palsy in Norway

Abstract

Sammendrag HENSIKT: Hovedformålet med denne studien var å beskrive kliniske karakteristika og årsaksmekanismer hos barn med postneonatal cerebral parese (CP), og å sammenlikne kliniske karakteristika med barn med kongenital CP. Som et andre mål utforsket vi om perinatale risikofaktorer for CP var mer prevalent hos barn med postneonatal CP enn i resten av befolkningen.

METODE: Denne tverrsnittstudien inkluderte datamateriale av barn som ble født i Norge mellom 1996 og 2013, og som var registrert i Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) og Medisinsk Fødselsregister (MFR). Cerebral parese var diagnostisert og klassifisert ved bruk av den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og relaterte helseproblemer versjon 10 (ICD-10) med diagnosekoder G80.*. Postneonatal CP ble definert som CP forårsaket av en hendelse som oppsto mellom 28 dager etter fødsel og opp til 2 år. Kongenital CP anses å være forårsaket under graviditeten, fødselen eller i neonatalperioden. Fordelingen av CP subtyper og tilhørende funksjonsnedsettelser i de to gruppene ble sammenliknet ved bruk av kji-kvadrant-test. I tillegg ble andelen av perinatale risikofaktorer for kongenital CP blant barn med postneonatal CP sammenliknet med den øvrige befolkningen hos barn født i den samme perioden.

RESULTATER: Blant 1710 barn med CP som var født i Norge, hadde 67 (3.9%) en postneonatal skade som forårsaket diagnosen. Barn med postneonatal CP var oftere diagnostisert med spastisk hemiplegisk (53.7%), spastisk kvadriplegisk eller dyskinetisk CP subtyper (31.3%), sammenliknet med barn med kongenital CP (henholdsvis 42.3% og 20.1%; p<0.001). De hadde også oftere mer alvorlig grovmotorisk funksjonsnedsettelse (p=0.037) og finmotorisk funksjonsnedsettelse (p=0.008), i tillegg til flere tilhørende funksjonsnedsettelser (p-verdier ≤0.015). Årsaksmekanismene til postneonatal CP var tilskrevet cerebrovaskulære hendelser (32.8%), ulykker/mishandling (inkludert trafikkulykker og nestendrukning) (22.4%), infeksjoner (19.4%), samt hypoksiske hendelser (14.9%). Sammenliknet med den øvrige befolkningen på 895 909 levendefødte barn, var barn med postneonatal CP oftere født prematurt, som flerlinger, med en lavere Apgar score og med lavere fødselsvekt for gestasjonsalder, og med medfødt anomali.

KONKLUSJON: Barn med postneonatal CP ble oftere diagnostisert med spastisk hemiplegisk, spastisk kvadriplegisk eller dyskinetisk CP enn barn med kongenital CP, i tillegg til mer alvorlig tilhørende funksjonsnedsettelser. Et viktig funn var at en større andel barn med postneonatal CP var født som flerlinger, hadde bevis for noe suboptimal vekst in utero, en komplisert fødsel eller var diagnostisert med en kongenital anomali, sammenliknet med den øvrige befolkningen.

NØKKELORD: Postneonatal cerebral parese, cerebral parese, perinatale risikofaktorer

Abstract OBJECTIVE: The primary aim of this study was to describe the clinical characteristics and causal mechanisms in children with postneonatal cerebral palsy (CP), and to compare clinical characteristics with children with congenital CP. As a secondary aim, we explored if perinatal risk factors for CP were more prevalent in children with postneonatal CP than in the general population.

METHODS: This cross-sectional study included data on children born in Norway between 1996 and 2013 and registered in the Cerebral Palsy Registry of Norway (CPRN) and the Medical Birth Registry of Norway (MBRN). Cerebral palsy was diagnosed and classified using the International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems version 10 (ICD-10) diagnosis codes G80.*. Postneonatal CP was defined as CP caused by an event occurring from 28 days after birth up to age two years. Congenital CP is considered to be caused during pregnancy, delivery or the neonatal period. The distribution of CP subtypes and associated impairments in the two groups were compared using Chi-square statistics. In addition, the prevalence of perinatal risk factors for congenital CP among children with postneonatal CP was compared to the general population of children born during the same time period.

RESULTS: Among 1710 children with CP born in Norway, 67 (3.9%) had a postneonatal insult causing the diagnosis. Children with postneonatal CP were more often diagnosed with spastic hemiplegic (53.7%) or the spastic quadriplegic and dyskinetic CP subtypes (31.3%) compared to children with congenital CP (42.3% and 20.1%, respectively; p<0.001). They were also more likely to have more severe gross motor impairments (p=0.037) and fine motor impairments (p=0.008), as well as more associated impairments (p-values ≤0.015). The causal mechanisms of postneonatal CP were attributed to cerebrovascular events (32.8%), accidents/abuse (including traffic accidents and near drowning) (22.4%), infections (19.4%), and hypoxic events (14.9%). Compared to the general population of 895,909 live born children, children with postneonatal CP were more likely to be born preterm, as a multiple, with a lower Apgar score and lower birthweight for gestational age, and with a congenital anomaly.

CONCLUSION: Children with postneonatal CP were more likely to be diagnosed with spastic hemiplegic CP, spastic quadriplegic or dyskinetic CP than children with congenital CP, as well as with more severe associated impairments. An important finding was that a higher proportion of children with postneonatal CP were born as a multiple, had some evidence of suboptimal growth in utero, a complicated delivery or were diagnosed with a congenital anomaly, compared to the general population.

KEY WORDS: Postneonatal cerebral palsy, cerebral palsy, perinatal risk factors