Physical activity and body mass index in seven-year-old children whose mothers exercised during pregnancy: Follow-up of a multicenter randomised controlled trial

Abstract

Bakgrunn: Selv om det har blitt rapportert positive effekter av trening i svangerskapet for mor og barn, er det få studier som har sett på langtidseffekter av trening i svangerskapet. Enkelte studier indikerer at mødre som trener i svangerskapet føder barn med lavere fødselsvekt og at barna har større risiko for overvekt utover i barndommen. Dette stiller spørsmål ved gjeldende retningslinjer for anbefalt trening i svangerskapet. Formålet med denne studien var å undersøke hvordan regelmessig moderat fysisk aktivitet i svangerskapet påvirket mødre og barns kroppssammensetning og fysiske aktivitet etter syv år.

Kunnskapsgrunnlag: Dette er en oppfølgingsstudie av en randomisert kontrollert studie om trening i svangerskapet. Gravide kvinner ble invitert til å delta i studien når de kom til rutineultralyd ved St. Olavs hospital i Trondheim og Stavanger universitetssykehus. Totalt ble 855 gravide kvinner randomisert til enten å følge et 12-ukers strukturert treningsprogram (tre eller flere treningstimer i uka på moderat intensitet), eller å motta standard svangerskapsomsorg. Syv år etter studien rapporterte mødrene høyde, vekt og fysisk aktivitetsnivå hos både barnet og seg selv, og barnas og mødrenes kroppsmasseindeks (KMI) ble kalkulert. For barna beregnet vi iso-KMI, som er KMI justert for barnets alder og kjønn.

Resultater: I denne oppfølgingsstudien deltok 164 (38.2%) mor-barn-par i intervensjonsgruppen, og 117 (27.5%) mor-barn-par i kontrollgruppen. Det var ingen forskjell i KMI og fysiske aktivitet mellom mødrene og barna i de to gruppene. Barnas iso-KMI og mødrenes KMI korrelerte, og det var en assosiasjon mellom intensiteten på barnas aktivitet og intensiteten på mødrenes aktivitet. Daglig fysisk aktivitet hos mødrene korrelerte med antall timer i uka barna brukte på fysisk aktivitet hvor de ble andpustne eller svette. Funnene besto da vi stratifiserte for kjønn, bortsett fra at gutter i kontrollgruppen hadde signifikant mer skjermtid enn gutter i intervensjonsgruppen. Subgruppeanalyser som sammenlignet de kvinnene som overholdt treningsprogrammet i svangerskapet med kontrollgruppa, viste ingen forskjeller i KMI eller fysisk aktivitet mellom barna i de to gruppene, men mødrene i intervensjonsgruppen hadde signifikant lavere vekt og KMI sammenlignet med mødrene i kontrollgruppen. Sensitivitetsanalyser som ekskluderte for tidlig fødte barn eller barn innlagt på intensivavdeling forandret ikke resultatene.

Fortolkning: Regelmessig fysisk aktivitet i svangerskapet hadde ingen negative påvirkninger på barnets KMI og fysiske aktivitetsnivå på sikt. Barnets kroppssammensetning og aktivitetsnivå hang sammen med mors. Gjennom å oppfordre til en sunn og aktiv livsstil hos mor under og etter graviditeten, vil dette kunne videreføres til hennes barn og således bidra til god helse i neste generasjon.

Objective: To investigate how regular moderate intensity exercise during pregnancy affects the child’s body composition and physical activity at 7 years of age, and determine the relationship between mother’s and child’s body composition and physical activity.

Design: Follow up of a multicentre randomised controlled trial.

Setting: St Olavs Hospital, Trondheim University Hospital and Stavanger University Hospital, Norway (2007-09).

Population: Women randomised to follow a 12-week structured exercise protocol or standard antenatal care during pregnancy.

Methods: Seven years after the randomised controlled trial, the children’s height, weight and physical activity were reported by their parents. The mother also reported her own weight and physical activity.

Main outcome measure: Body mass index (BMI), frequency and time spent in moderate to vigorous physical activity (PA) and intensity of PA.

Results: A total of 855 women were randomised to exercise (n = 429) or standard antenatal care (n = 426) during pregnancy. At follow up, 164 (38.2%) mother-child pairs in the intervention group and 117 (27.5%) mother-child pairs in the control group participated. We found no differences in the child’s iso-BMI or PA between the intervention and the control group. There were significant correlations between the iso-BMI of the child and the BMI of the mother, and between the PA intensity of the child and the PA intensity of the mother. Daily physical activity for the mother correlated with how many hours per week the child performed moderate to vigorous PA. Findings were similar when we performed stratified analyses by sex, except that boys in the control group spent significantly more time on electronical devices than boys in the intervention group. Subgroup analyses including only children of mothers who adhered to the exercise protocol and sensitivity analyses excluding children born preterm or admitted to the neonatal intensive care unit, did not change the results.

Conclusions: In the present randomised controlled trial follow-up study, regular moderate intensity exercise during pregnancy did not have adverse effect on body composition and physical activity in the offspring. As women participating in this study were initially healthy, our results indicate that good prenatal and postpartum maternal health should be encouraged as it may transfer to her offspring and influence the health of the next generation.