Prognose for hjertestansoverlevere innlagt ved hjertemedisinsk intensiv (HMI), St Olavs hospita, Trondheim

Abstract

BAKGRUNN Hjertemedisinsk intensiv (HMI) ved St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim behandler en stor andel av pasientene som får hjertestans utenfor sykehus i Midt-Norge. Behandling av hjertestansoverlevere er svært ressurskrevende, og vi ønsket å kartlegge overlevelse og nevrologisk utkomme for denne pasientgruppen, til kvalitetskontroll og til internt bruk. MATERIALE OG METODE Fra klinikkens pasientregister ble det uthentet opplysninger om pasienter hospitalisert ved HMI etter prehospital hjertestans med vellykket resuscitering (diagnosekoder I46.0, I46.1 og I46.9) i perioden 01.01.2012 - 31.12.2016. Inklusjonskriterier ved journalgjennomgang var antatt kardial stansårsak, ikke adekvat våknet til etter gjenopprettet spontan sirkulasjon (ROSC), og alder over 18 år. Hos inkluderte pasienter ble det innhentet forhåndsbestemte pre- og intrahospitale opplysninger, inklusive opplysninger om utkomme. Data ble analysert med tanke på forskjeller mellom overlevende og døde. RESULTATER Totalt 104 pasienter ble inkludert i studien, hvorav 83 (80%) var menn. I alt døde 41 pasienter (39%) i løpet av sykehusoppholdet, utgjort av 30 (36%) av de mannlige og 11 (52%) av de kvinnelige pasientene. Anoksisk hjerneskade utgjorde 15 (50%) av dødsfallene hos mennene og 7 (64%) av dødsfallene hos kvinnene. Signifikante forskjeller (p<0,05) mellom overlevende (n=63) og døde (n=41) for den samlede pasientpopulasjonen fant vi i andelen pasienter med sjokkbar primærrytme (59 (94%) mot 25 (61%) av pasientene), i andelen pasienter med kjent diabetes mellitus (13 (8%) mot 13 (32%) av pasientene), og i pH-verdi ved innkomst (median 7,25 mot 7,13). Blant de overlevende var det 42 (67%) som var selvhjulpne, 14 (22%) som hadde behov for litt veiledning i daglige gjøremål ved utreise fra sykehus. Det var 33 (52%) av de overlevende som ble utskrevet til eget hjem. KONKLUSJON Vårt retrospektive materiale viste en sykehusoverlevelse på 63 (61%) av 104 pasienter som etter prehospital hjertestans ikke våknet til adekvat etter ROSC. Ved utreise fra sykehus var 56 (89%) av de overlevende selvhjulpne eller hadde lite behov for veiledning. Pasientkarakteristika og funn for vår studiepopulasjon var relativt sammenliknbare med det som angis for hjertestanspasienter i prospektive hypotermistudier.

BACKGROUND The cardiac intensive care unit at St. Olavs hospital in Trondheim serves as the regional treatment center for the majority of the patients with out-of-hospital cardiac arrest in the region of mid-Norway. The survivors require treatment that is highly specialized and resource-demanding, and we wanted to examine survival and neurologic outcome in these patients in our unit of care. MATERIAL AND METHODS From the clinic’s patient registry and journals, we collected predefined pre-and intrahospital information on patients hospitalized at the cardiac intensive care unit after out-of-hospital cardiac arrest with successful resuscitation (International Classification of Diseases, 10th edition, codes I46.0, I46.1 and I46.9) in the time period between 01.01.2012 and 31.12.2016. Inclusion criteria were assumed cardiac cause of cardiac arrest, no regain of consciousness after return of spontaneous circulation (ROSC), and age above 18 years. Data were analyzed for differences between survivors and non-survivors. RESULTS A total of 104 patients, 83 (80%) men and 21 (20%) women, were included in the study. In all, 41 patients (39%) died during the hospital stay, comprising 30 (36%) of the male and 11 (52%) of the female patients. Anoxic brain injury was the cause of 15 (50%) of the male deaths and 7 (64%) of the female deaths. There were significant differences (p<0,05) between the survivors and the non-survivors in the proportion of patients with a shockable rhythm at the primary defibrillator survey (59 (94%) versus 25 (61%) of the patients), in the proportion of patients with diabetes mellitus (13 (8%) versus 13 (32%) of the patients), and in the pH value at admittance (median 7,25 versus 7,13). Among the survivors, 42 patients (67%) were self-reliant and 14 (22%) were in need of some help in daily activities at discharge. 33 (52%) of the survivors were discharged to their homes. CONCLUSION In our retrospective material, we found hospital survival in 63 (61%) out of 104 patients that after out-of-hospital cardiac arrest did not regain consciousness after ROSC. At discharge, 56 (89%) of the survivors were self-reliant or in little need of help in daily activities. Patient characteristics and outcome in our study population were comparable to those of the cardiac arrest patients in prospective hypothermia studies.