De første kvinnelige fotografene i Lillehammer 1868-1936

Abstract

Sammendrag I denne oppgaven blir det sett på de kvinnelige fotografene i Lillehammer som kom i 1868 og var i byen til siste atelier ble lagt ned i 1936. Oppgaven tar også for seg tiden før og etter de kvinnelige fotografene. Det skal også ses på hva kulturminneverdien er av bildene som ble tatt. Samt å se på hvem de kvinnelige fotografene var, og hvilke bilder vi har etter dem. Det skal også ses på fotografi historie, fotografer i Lillehammer, kvinner i fotografien, kvinnekamp gjennom fotografien og belyse temaet ukjent fotograf.

Grunnen til at dette temaet er valgt er fordi dette var for meg en ukjent side av lokalhistorien i min hjemby. Disse kvinnene representerer også noen av de første kvinnene som jobber selvstendig. Disse tjener egne penger uten en ektemann etter dett ble lov for kvinner etter ny lov i 1860. En grunn til at jeg valgte de kvinnelige fotografene er også det at de kvinnelige fotografene og kvinnekampen fortsatt er aktuell nå over 150år senere. Nå i en periode hvor lik lønn og like muligheter fortsatt er et tema.

Måten jeg har gått fram for å skrive om de kvinnelige fotografene er ved å utføre intervju over epost og telefon. Jeg har også gått igjennom en større mengde skiftelig fysisk og digitalt materiale. Som bøker, avisartikler, leksika, register, folketellinger og artikler. Jeg har også sett på fotografiene til de kvinnelige fotografene. Det har også blitt skrevet generelt og spesifikt om deler av det gjenværende materiellet.

Gjennom arbeidet med oppgaven har jeg kommet fram til at kvinner i arbeid var utbredt innen fotografien på 1860 tallet og fram til 1930 da det var en nedgang blant kvinnelige fotografer. Jeg har også fått gått nøye igjennom og fått kartlagt større deler av historien til de kvinnelige fotografene i Lillehammer. Jeg har også gjennom skrivingen fått sett på samlinger og hvor lite som er tatt vare på av bilder ikke bare av kvinner, men også menn. Det kommer fram at kulturminne verdien til bilder i samtiden var liten selv fotografer kastet sine egne verk. Men for ettertiden så er dette en kilde som er savnet med tanke på dokumentering av folk, byhistorie og for kvinnehistorie.

Abstract This thesis looks at the female photographers in Lillehammer who came in 1868 and were in the city until the last studio was closed in 1936. The thesis also deals with the time before and after the female photographers. It will also be looked at what the cultural heritage value is of the photos that were taken. As well as looking at who the female photographers were, and what photos we have left of them. It will also look at photographic history, photographers in Lillehammer, women in photography, women's struggle through photography and shed light on the topic of unknown photographer.

The reason why this theme was chosen is because this was for me an unknown side of local history in my hometown. These women also represent some of the first women to work independently. These earn their own money without a husband after it became law for women after a new law in 1860. One reason why I chose the female photographers is also that the female photographers and the women's struggle are still relevant now over 150 years later. Now in a period where equal pay and equal opportunities are still an issue.

The way I have gone about writing about the female photographers is by conducting interviews via email and telephone. I have also gone through a large amount of changeable physical and digital material. Such as books, newspaper articles, encyclopaedias, registers, censuses and articles. I have also looked at the photographs of the female photographers. It has also been written in general and specifically about parts of the remaining material.

Through the work on the thesis, I have concluded that women in work were widespread in photography in the 1860s and until 1930 when there was a decline among female photographers. I have also been able to go through carefully and map larger parts of the history of the female photographers in Lillehammer. Through my writing, I have also seen collections and how little has been taken care of by pictures not only of women, but also men. It turns out that the cultural heritage value of images at the time was small even photographers threw their own works. But for posterity, this is a source that is missed in terms of documenting people, urban history and women's history.