Atomfrykt og matberedskap NATOs arbeid med strategisk forhåndslagring av mat i perioden 1953-1965

Abstract

Denne masteroppgaven studerer hvordan Mat- og landbrukskomiteen i NATO arbeidet med matsikkerhet i perioden 1953-1965. Arbeidet var vedtatt og kontrollert av organisasjonens omfattende sivile beredskapsplanleggingsorgan, ledet av Seniorkomiteen fra 1955. Målet var at alle medlemsstatene skulle være selvforsynte med mat i minst 30 dager dersom atomangrep skulle oppstå. Frykten for importstans var stor, og strategisk forhåndslagring var derfor ansett som essensielt for å kunne oppnå matsikkerhet. Beredskapslagring av mat, særlig av basisvarer som korn og hvete er oppgavens fokusområde. Mat- og landbrukskomiteens rolle var å legge til rette for erfaringsutvekslinger samt komme med råd og anbefalinger til tiltak for å oppfylle målet om 30 dager. Tiltakene rettet seg først og fremst mot nasjonale myndigheter, men også mot sivilbefolkningen gjennom kampanjer rettet mot husholdninger og det internasjonale samfunnet. Målet ble aldri nådd, først og fremst fordi medlemsstatene satte sine nasjonale interesser først. Disse interessene handlet blant annet om økonomi, importavhengighet og landbrukspolitikk

This master thesis studies how NATO’s Food and Agriculture Planning Committee worked towards achieving food security for its member states in the period 1953-1965. The goal, set out by the Senior Committee of Civil Emergency Planning, was that each member state should be able to provide for themselves for at least 30 days in case of a nuclear attack. Because of fear of import interruptions, as had been the case in the previous World Wars, the committee considered strategic stockpiling of food as an important measure to achieve the goal. Stockpiling of grain and wheat was considered essential. The measures were aimed at particularly national governments but also at the civil population through campaigns, and the international society. Despite efforts from the Food and Agriculture Planning Committee to promote the implementation of measures, the goal was never reached. The primary reason was that national interests came first, interests such as economy, import dependency and agricultural policy.