De norske skillelinjene og EU

Abstract

Sammendrag Medlemskap i Den europeiske union (EU) har vært gjennom nasjonale folkeavstemninger to ganger for det norske folk, den første i 1972 og den andre i 1994. Begge gangene har de svart hårfint nei til medlemskapet, og den siste gangen fant ja og nei siden et kompromiss ved å melde seg inn i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Tema til teksten er de politiske skillelinjer som delte folket i to sider, nei-siden eller ja-siden. Hvilken side man havnet på var et spørsmål om hvilke politiske saker som var mest viktige for velgeren, og hvordan spørsmålet om medlemskap påvirket sakene. Det viste seg i perioden mellom folkeavstemningene at enkelte av skillelinjene ble byttet ut, noen ble mer mobiliserende, enkelte ble mer polariserende og enkelte ble mindre. Tidsrommet som har gått siden forrige avstemming er nå blitt større enn tidsrommet som var mellom den første og andre folkeavstemmingen, og skillelinjene har fortsatt å endre seg. Denne teksten utforsket hvordan skillelinjene ser ut i dag og fant ut at de er mer forenelige med EU sine mål, holdninger og idealer enn tidligere.

Abstract Membership in The European Union (EU) have been through national referendums twice for the people of Norway, the first in 1972 and the second in 1994. Both times the people ended up answering no to membership by narrow margins, and the last time the yes- and no-side ended up compromising by joining the European Economic Community (EEC). The theme of the text are the political dividing lines, that split the Norwegian people into two sides, the yesand the no-side. Which side the voter ended up on was decided by which political issues that was most important to them and how the question of membership affected the issues. During the period between the referendums the dividing lines were changed, some become more mobilizing some became more polarizing and others less. The period since the last referendum is now greater than the period between the first and second, and the dividing lines has continued to change. This text will research just how the dividing lines look like today and found out that they are more compatible with the EUs ambition, attitudes, and ideals than ever before.