Assessing the Influence of Angela Merkel on European Integration: A Case Study of the Euro Crisis and the Migration Crisis

Abstract

Den europeiske union har i det siste tiåret stått ovenfor to alvorlige kriser som har satt europeisk samarbeid, gjensidig solidaritet og det institusjonelle rammeverket på prøve. Siden Angela Merkel ble valgt til forbundskansler i Tyskland i 2005 har hennes regjeringstid i stor grad vært preget av eurokrisen og migrasjonskrisen, og som de facto leder av EU har hun spilt en avgjørende rolle i krisehåndteringsprosessene. Håndteringen og utfallet av krisene er viktige analyseobjekter av europeisk integrasjon i det 21. århundre. Denne oppgaven har som formål å gjennomføre en analyse av i hvilken grad det for Merkel har vært mulig å opprettholde europeisk integrasjon i lys av den betydelige makten hun besitter som en respektert leder av EUs mektigste medlemsland. For å belyse utfordringene vedrørende politikkutforming og samarbeid i et kriserammet EU, anvendes et liberal-intergovernmentalistisk teoretisk rammeverk, som vektlegger at europeisk integrasjon drives fram av samspillet mellom de folkevalgte lederne av medlemslandene, mellomstatlige forhandlinger og nasjonale interesser. Det teoretiske rammeverket bidrar med gode forklaringer på de forskjellige reaksjonene og posisjonene som ble inntatt i de politiske prosessene som avgjorde byrdefordelingen og samarbeidsviljen, og dermed de forskjellige utfallene av krisehåndteringene, noe som resulterte i svært ulik grad av integrasjon på de forskjellige politikkområdene.

In the last decade, the leaders of the European Union (EU) have faced two major crises which have put European co-operation, mutual solidarity and institutional framework under severe pressure. Since Angela Merkel was elected Chancellor of Germany in 2005, her time in office has been largely characterized by the Euro crisis and the migration crisis, in which she, as the de facto leader of the EU, has played a decisive role. The management and outcome of the crises are important analysis objects in the European integration process in the 21st century. This paper aims to analyse to what extend Merkel has been able to maintain European integration in light of the considerable power she possesses as a respected leader of Europe´s strongest member state. To highlight the difficulties of policy-making and co-operation in times of crisis, I employ the theoretical framework of liberal intergovernmentalism, which emphasizes that European integration is driven forward by the interaction between the elected leaders of the member states, intergovernmental bargaining and the pursuing of national interests. The theoretical framework offers good explanations of the diversity of actions and positions taken in the political processes that established the burden sharing, willingness of co-operation and thus the different outcomes of the crisis management. This management resulted in unevenness in the European integration at the different policy areas.