Utformingen og utviklingen av britisk utenrikspolitikk ovenfor det Nære Østen mellom 1920 -1923

Abstract

Denne analysen vil belyse britisk utenrikspolitikk rettet mot det Nære Østen i de påfølgende årene etter første verdenskrig, dette rettet mot oppdelingen av det Osmanske riket samt etablering av republikken Tyrkia. I relasjon til dette vil også Storbritannias relasjon til hellas belyses. Det vil også gjøres en avgrensning geografisk, dette er derfor ønskelig å fokusere på det Nære Østen istedenfor det Osmanske riket som helhet. Til tross for at den Nære Østen inkluderer områder som Balkan, deler av Middelhavet og den sørvestlige delen av Asia, er det ønskelig å fokusere hovedsakelig på sistnevnte. Analysen vil utelukkende belyse et britisk perspektiv, dette for å danne en oversikt over de grunnleggende tendensene innenfor utenrikspolitikken i perioden. Dette er ønskelig av flere grunner. Først og fremst er det britiske perspektivet av verdi å analysere da det viser til en av de europeiske stormaktenes endrede posisjon i begynnelsen av mellomkrigstiden. Reaksjonene og motivasjonene som i dette tilfellet ble gjeldende er også relevante, dette for å se hvordan økende grad av internasjonal uro og synkende grad av stabilitet gjennom internasjonale relasjoner påvirket Storbritannias overordnede politikk. Nærmere bestemt vil forskningsspørsmålene belyse de interne og eksterne faktorene som påvirket utformingen og utviklingen av britisk utenrikspolitikk ovenfor det Nære Østen. Interne diskusjoner hos britiske myndigheter samt eksterne hendelser og innflytelse vil begge være sentrale aspekt i denne analysen. Forskningsspørsmålene omhandler tidsperioden mellom 1920-1923, dette mellom fredsavtalen i Sèvres og Lausannekonferansen. Med utgangspunkt i dette tidsrommet vil britiske myndigheters intensjoner i regionen bli vektlagt. Dette er en tidsperiode som er belyst innenfor moderne faglitteratur på feltet, men det er likevel ønskelig å betrakte denne tematikken fra et annet perspektiv. Dette gjelder særlig muligheten til å kunne betrakte hendelsene i denne perioden fra et rent britisk perspektiv. Det er dermed relevant å analysere hvordan Storbritannias utenrikspolitikk med utformet og utviklet mellom 1920-1923? Innenfor dette overordnede spørsmålet er det også relevant å inkludere et forskningsspørsmål som konkretiserer analysen i større grad. Hvordan utviklet den britisk-tyrkiske relasjon seg mellom Sèvresavtalen og Lausannetrakten? Dette er spørsmål som vil kunne belyse et annet perspektiv innenfor emnets faglitteratur som til nå ikke er vektlagt i stor grad.

This analysis will shed light on British foreign policy towards the Near East in the first years following the first world war, this especially with regards to the partition of the Ottoman empire aswell as the establishment of the Turkish republic. The British relation to Greece will also be highlighted. There focus of the analysis will also be determined by geographical location, this to solely focus on the Near East instead of the Ottoman Empire as an entire entity. Even though the Near East includes the balkans, part of the medditeranian aswell as the southwestern part of Asia, it is preferable to focus on the latter region. The analysis will also have focus on the British perspective, this to be able to examine the fundamental tendencies and principles within its foreign policy in this timeframe. This is to be preferred for numerous reasons. First and foremost the British perspective is of intellectual value to analyze as it is a prime example of one of numerous great powers within the start of the interwar period. British intensions and motivations that played a part in this overarching theme is of particular importance, this to show of the British government adjusted to international unrest and a lack of stability in international relations.

To be more precise, the research questions will highlight the internal and external factors that affected the formulation and development of British foreign policy towards the Near East. Internal discussions within the British government aswell as external occurances and influences will both be central aspects of this analysis. The reasearch questions tackle the timeperiod between 1920-1923, this marks the time period between which the treaty of Sèvres and the Lausanneconferance. Utilizing this timeperiod will allow the British governments intentions in the region be analyzed more closely. This is a timeperiod that is shed light upon within the field of research, none the less it is relevant to tackle this topic from a slightly different perspective. This relates in particular to view the topic from an entirely british perspective. It is therefor relevant to analyze how Britains foreign policy was formulated and developed between 1920-1923? Within this broader research question it benefitial to also be more specific. How did the British-Turkish relation develop between the treaty of Sèvres and the Lausanneconferance? These are questions that will be able understand the topic in a slightly different manner than what is currently available in the field.