Folkeavstemningen i 1994: En studie av politiske, økonomiske og geografiske skillelinjer under EU-debatten.

Abstract

Denne bacheloroppgaven fokuserer på den norske folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994. Målet er å finne ut i hvilken grad de politiske, økonomiske og geografiske skillene gjorde seg gjelden for at flertallet av den norske befolkning stemte nei til et EU-medlemskap. Oppgaven er en kvalitativ casestudie med Rokkan og Valens skillelinjemodell og Galtungs sentrums-periferi modell som rammeverk. Først skal det redegjøres for debatten om EU-medlemskap i 1992 til 1994, og fokuserer på viktige hendelsene og aktørene fra denne perioden. Redegjørelsen vil avsløre at det finnes tydelige skiller blant politikerne og i befolkninger mellom hvem som stemte ja og hvem som stemte nei. I analysedelen vil de tre skillene bli analysert hver for seg, der det vil bli gått mer i dybden på hver av dem. Der får vi se at de politiske-, økonomiske- og geografiske skillelinjen gjør seg gjelden for utfallet av folkeavstemningen i 1994.

This bachelor thesis focuses on the Norwegian referendum on EU membership in 1994. The goal is to find out to what extent the political, economic and geographical cleavage made an outcome for why the majority of the Norwegian people voted against EU membership. The thesis is a qualitative case study with Rokkan and Valen's cleavage model and Galtung's center-periphery model as framework. First, the debate on EU membership in 1992 to 1994 will be explained and focuses on important events and actors from this period. It would reveal that there are clear differences among politicians and in populations between the yes voter and the no voter. In the analysis section, the three cleavages will be analyzed separately, where more in-depth information will be given on each of them. In the conclusion we see that the political, economic and geographical cleavages apply to the outcome of the referendum in 1994.