European Identity in Crises

Abstract

Den Europeiske union har oppleved flere kriser gjennom årene . Denne oppgaven skal undersøke hvordan de to nyligste krisene – eurokrisen og migrasjonskrisen- har påvirket europeisk identitet, sammenlignet med andre faktorer. Europeisk identitet i denne oppgaven fortsås som to-delt og består av en borgerlig og en kulturell del. Oppgaven består av en kvantitiativ metode, hvor en regresjonsanalyse blir benyttet. Dette gjør det mulig å undersøke hvilke variabler som har den største påvirkningskraften på europeisk identitet. Tidligere forksning som tar for seg europeisk identitet behandler som regel europeisk identitet som en uavhengig variable. Denne oppgaven bruker derimot europeisk identitet som den avhengige variabelen, ved å gjøre dette blir det mulig å se hva som spesifikt påvirker europeisk identitet. Oppgaven argumenter for at selv om variablene som er tilknyttet til de to krisene har en viss påvirkningskraft på europeisk identitet, er det ikke de som har størst påvirkning. Variablene som har den sterkeste påvikrningskraften er de som omhandler hvilke fordeler man føler man har fått av EU og at ens stemme blir hørt i EU. Et annet interessant funn i oppgaven er hvordan noen variabler ikke har den effekten som forventet på de to aspektene til europeisk identitet (borgerlig og kulturelt), noe som kan indikere at det teoretiske rammeverket ikke nødevendigvis kan forklare de empiriske tilfellene.

The European Union has experienced several crises throughout the years. This thesis examines how the two most recent crises – the euro crisis and the immigration crisis – have affected European identity. European identity in this thesis is understood as two-fold and consist of a civic and cultural part. Using ordinary least squares regression analysis makes it possible to examine what variables impact European identity the most. Scholarly works in EU studies typically treat European identity as an independent variable. In this thesis, it is treated as the dependent variable. This makes it possible to examine what exactly affects people’s European identity. The thesis argues that even though the variables connected to the two crises do have an impact on European identity, they do not have the biggest impact. Variables that capture whether the respondent perceives benefits from the EU and whether they feel their voice counts in the EU have by far the biggest impact. Another interesting finding is that some variables do not impact the expected component of European identity, which goes to show how the theoretical framework not necessarily transfer perfectly to the real world.