The Female Ideal in Development? The Representation of Heroic Women in Selected Musical and Literary Works from the Medieval to the Early Modern Period (ca. 1000-1814)

Abstract

Denne bacheloroppgaven vil ta for seg et utvalg av case-studier av representasjoner av kvinnelige idealfigurer (heroisk kvinner) i musikalske og litterære verk fra forskjellige områder i Europa, som starter i middelalderen og slutter etter tidlig nytid (ca. 1814). Målet med oppgaven var å undersøke hvordan kvinner ble oppfattet og portrettert i verker fra mannsdominerte samfunn i disse århundrene, hvordan kvinneidealet så ut i disse kontekstene, og om det var noen synlig utvikling i løpet av de åtte århundrene casene omhandler. Har kvinnen på slutten av tidslinjen vår en distinkt og selvstendig form, eller ligner hun fremdeles kvinnene på starten av perioden?

Først, den kristelige «heltinnen» i middelalderske helgen-officier: her blir martyren St. Valeria av Limoges studert i en sang fra officiet hennes fra det 11. århundre, hvor hun står som et eksempel for kvinnelig oppførsel i møte med døden. Sentrale ideer var kyskhet, religiøs hengivenhet og en slags «mannlighet», alle trekk som kan spores til hovedmodellen for kvinneidealet i middelalderen: Jomfru Maria. Andre, representasjonen av den ideelle damen i konteksten av høflig kjærlighet i det middelalderske leksamfunnet. Et eksempel er hentet fra Reinmar von Hagenau’s (en minnesanger aktiv i andre halvdel av 1100-tallet) dikt «Waz ich niu niuwer mære sage». Her vises den høviske damen som målet for mannlig kjærlighet og hengivenhet; et kvinneideal som ikke blir tenkt som en helgen, men likevel et objekt av platonisk kjærlighet. Tredje case, heltinnen i elisabetanske tragedier i det engelske renessanseteater, hvor Kleopatra ble presentert som et nytt mot-ideal for kvinnelig oppførsel. Hun ble framstilt som den kvinnelige hovedpersonen i blant annet tragediene til Mary Sidney (1561-1621) og William Shakespeare (1564-1616). I disse to eksemplene ble Kleopatra presentert slik at hun viste både et ideal som lignet tidligere kvinner og en ny modell: femme fatale. Fjerde case, den bibelske heltinnen i et barokkoratorium, med en representasjon av Juditha (figur fra Judiths bok i Det gamle testamente) som et kvinnelig ideal i oratoriet Juditha Triumphans devicta Holofernis barbarie (1717) komponert av Antonio Vivaldi (1687-1741). I stykket presenteres hennes skjønnhet, styrt av kysk dyd, som et betydelig våpen mot fienden hennes, Holofernes. Sist ser vi på Leonore som heltinnen og det kvinnelige idealet i operaen Fidelio (1805/6, 1814) av Ludwig van Beethoven (1770-1827). Hun ble portrettert både som en modell for heltemot og moral, motivert av kjærlighet for sin ektemann.

Når man studerer disse casene diakronisk, ser det ut til at en hoved utvikling i kvinneidealet er knyttet til et skiftende syn på kvinnelig (ikke-)seksualitet som er knyttet til kvinnens (perifere) rolle i samfunnet. Det er sant at representasjonen av kvinneidealet endret seg mellom 1000 og 1800, fra ideelle figurer som helligener og edle men uoppnåelige damer, til mer realistiske kvinner (som Leonore, en gift kvinne). Men kvinnelig seksualitet blir nesten ikke nevnt, og når dette skjer er det kun innen de strenge rammene av en mannsdominert moral.

This bachelor’s project studies in the form of a number of case studies the representation of ideal female figures (heroic women) in musical and literary works from different areas of Europe, starting in the Middle Ages and ending after the Early Modern period (ca. 1814). My aim was to research how women were perceived and portrayed in artefacts from the male-dominated societies of these centuries, what the ideal woman looked like in these contexts, and if there was any development visible in the course of the eight centuries the case-studies come from. Is the ideal female at the end of our timeline a distinct and autonomous figure, or does she still resemble traits of the figures from the beginning of the period?

First, the Christian “heroine” in medieval saints’ offices: here the martyr Saint Valeria of Limoges is studied in a chant from her 11th century- office where she figures as a model of heroic female behaviour in the face of death. Central ideals here are chastity, religious devotion and a kind of brave and courageous “manliness”, all qualities which can be traced to the main model of ideal female behaviour in the Middle Ages: the Virgin Mary. Second, the representation of the ideal lady in the context of courtly love in medieval lay society. An example is pulled from Reinmar von Hagenau‘s (a minnesinger active in the second half of the 12th century) poem “Waz ich niu niuwer mære sage”. Shown is the courtly lady as the goal of male love and devotion; an ideal woman who is not thought as a saint but still an object of Platonic love. Third, the heroine in Elizabethan tragedies in English Renaissance theatre, where Cleopatra was presented as a new “anti-ideal” of female conduct. She was featured as the lead female character in, amongst others, the tragedies of Mary Sidney (1561-1621) and William Shakespeare (1564-1616). In these two examples, Cleopatra was presented to highlight both an ideal that resembled previous women and a new model of a femme fatale-type. Fourth, the biblical heroine in a Baroque oratorio, representing Juditha (a figure from the Book of Judith in the Old Testament) as a female ideal in the oratorio Juditha Triumphans devicta Holofernis barbarie (1717) composed by Antonio Vivaldi (1687-1741). In the work, her beauty, reigned by chaste virtue, is presented as a potent weapon against her enemy, Holofernes. Last, a look at Leonore as the heroine and female ideal in the opera Fidelio (1805/6, 1814) by Ludwig van Beethoven (1770-1827). Here she is portrayed both as a model of heroism and morality, being motivated by the love of her husband.

When studying these cases diachronically, the main developments seem to be located in visible changes on the fields of female (non-)sexuality which is connected with the (peripheral) role of women in society. It is true that the representation of ideal women shifts between 1000 and 1800 from ideal figures like saints and noble but unattainable ladies to more realistic women (like Leonore, a married woman). But female sexuality is nearly not addressed, and when, only under the severe restrictions of man-dominated morality.