Falstads kommandantbolig i norsk minnekultur
Description
Full text not available
Abstract
Denne bacheloroppgaven handler om minnekultur og utstillingen «maktens ansikter» i kommandantboligen på Falstad. Det er Falstadsenteret setter opp utstillingen «maktens ansikter». I oppgaven vil det være fokus på hvordan Falstadsenteret formidler minnekultur gjennom utstillingen i kommandantboligen. Oppgaven tar for seg metode, minnekulturteori, Falstads historie, utstillingen, en analyse av utstillingen og til slutt en konklusjon. Oppgaven starter med en grunnfortelling om andre verdenskrig og hvordan denne fortellinga har endret seg i årene etter krigen. Metoden som er brukt i oppgaven er tredelt og innebærer en dokumentasjonsanalyse, feltobservasjon og intervju. Minnekulturteorien er basert på Ola Svein Stugu sin bok den andre verdskrig i norsk etterkrigsminne og Aleida Assmanns bok der lange Schatten der Vergangenheit. Minnekulturteorien tar for begrepene minnekultur, kollektivt minne, kommunikativ minne, kulturprodukt og museer. Historien til Falstad omhandler i denne oppgaven Falstad skolehjem (1889-1992), Falstad fangeleir (1941-1945), Innherad tvangsarbeidsleir (1945-1949) til kommandantboligen og hva som er på Falstad i dag. Falstad skolehjem var et skolehjem for gutter mellom 10-18 år. Skolehjemmets oppgave var oppdragelse framfor straff. Fangeleiren på Falstad ble i hovedsak opprettet for politiske fanger og hadde sine mest grusomme år mellom 1942-1943 med henrettelsene i Falstadskogen. Da andre verdenskrig var over ble fangeleiren avviklet og Innherad tvangsarbeidsleir ble opprettet som et fengsel for NS-sympatisører, landssvikere og NS-soldater. SS-offiserene bodde i kommandantboligen. Det var en del av fangene som bygget boligen under krigen. I dag holder Falstadsenteret til på Falstad og det er et fred- og menneskerettighetssenter. Utstillingen «maktens ansikter» er en utstilling i kommandantboligen. Utstillingen handler om makt og viser kontrasten mellom sivile og uniformerte soldater og mellom tjeneste og privatliv. Utstillingen handler om makt. Det er sju rom i utstillinga med ulike temaer, historier og oppgaver. Besøkende kan i utstillinga lære om makt under andre verdenskrig og snakke om makt i dag kontra makt under krigen. Noen av rommene har tidsriktig materiale eller ekte historier man kan lytte til. Utstillinga inneholder også arkeologiske gjenstander, bøker og oppslagsverk besøkende kan lære noe av. Kommandantboligen regnes som maktens bolig og makt er et gjennomgående tema i utstillingen. Det er i oppgaven gjort en analyse av utstillingen og undersøkt hvordan kommandantboligen står i norsk minnekultur. This bachelor thesis is about culture of heritage and the exhibit called “maktens ansikter” in the commander house at Falstad. The exhibit “maktens ansikter” is made and put on display bye the Falstad center. This assignment is going to have a focus on how the center convey culture of heritage though the exibith in the commander house. The assignment contains method, culture of heritage, the history of Falstad, the exhibit, a analyses of the exhibit and a conclusion. The assignment starts with a basic narrative about the second world war and how this history has change during the later years after the war. The assignment is divided into three and contains a documentary analysis, field observations and an interview. The minneskulturhistore is based the book den andre verdenskrig i norsk etterkrigsminne, written by Ola Svein Stugu and Aleida Assmanns book der lange Schatten der Vergangenheit. The theory of culture of heritage covers the terms culture of heritage, generally memory, culture product, museums, and communicative memory. This assignment covers Falstad school home (1889-1992), home for the prisoners (1945-1949), Innherad forced labor camp (1945-1949), the commander house and what Falstad is today. The schoolhome was a home for boys in the age 8-18 yeas old. The schools focus was about raising the kids, not punish them. The prisoner camp at Falstad was essentially created for political prisoners and had their most horrible years between 1942 and 1943 with execution in the woods. The prisoner camp was canceled when the war ended and Innherad forced labor camp was created. It was used at a prison for NS-sympathizer, traitors and NS-solders. Some of the prisoners build the commander house during the war, were the SS-officer lived later on. The Falstad center works as a peace- and human right center today.The exhibit “maktens ansikter” finds place the in the commander house. The exhibit is about power and shows the huge contrasts between the civilians and military, between private life and life in the service. The exhibit is in seven separate rooms, with different themes, history, and tasks. Visitors get to learn about who power was used during the war versus power today. Some of the room contains original objects or real history visitors can listen to. The exhibit also contains archeology objects, books, and encyclopedia. The commander house is seen as the power house, and power is a theme throughout the exhibit. The assignment analyses the exhibit and how the commader house affects Norwegian culture of heritage.