Medisinsk kunnskap i middelalderen: En arkeologisk undersøkelse av bybeboernes forsøk på pest- og sykdomsbekjempelse

Abstract

Middelalderen (1050-1537 evt.) er kjent for sine skitne byer og tilbakevendende sykdoms- og pestutbrudd. Middelalderens bekjempelse av disse samfunnsproblemene er dokumentert i arkeologisk materiale som videre er tolket ut ifra deres kontekst. I Norge, England, Italia og byer i andre europeiske land har man funnet beviser på smittevernstiltak og disse er funnet iblant annet kulturlagene og i andre levninger etter de urbane miljøene. Analyse av disse levningene kan fortelle oss om den medisinske kunnskapen etter bebyggelsene. Studiet i denne oppgaven skal handle om middelalderens medisinske kunnskaper sett opp imot hvilke smittevernstiltak de iverksatte både målrettet og planløst. Hensikten med denne undersøkelsen er å drøfte i hvilken grad den medisinske kunnskapen til bybeboerne var til fordel i bekjempelsen av sykdoms- og pestepidemiene. Smittebekjempelsen bestod av alt fra rydding av gater for søppel til institusjoner for karantene og syke. Måten smittebekjempelsen er utført på kan derfor adresseres som en blanding mellom målrettede og planløse tiltak. I det følgende vil jeg analysere hvordan disse tiltakene fungerte i forhold til den medisinske kunnskapen i tidsalderen. Dataen viser hvordan den medisinske kunnskapen utviklet seg, og hvordan de fremvises i de arkeologiske levningene og hvordan levningene generelt ble brukt som smittevernstiltak.

The middle ages (1050-1539 A.D.) are known for their filthy cities and recurring disease- and plague epidemics. The middle ages’ combat against these epidemics are documented in the archaeological material that is further interpreted from the context that they are originally found in. In Norway, England, Italy and other European cities there have been found proof of the infection control measures. The archaeological evidence found in the cultural layers and from other traces can tell us about the society and their medical knowledge in contrast to what infection control measures they implemented both targeted and untargeted. The purpose of this study is to find out to what extent the medical knowledge was to the medieval citizens advantage against the epidemics. The purpose of this study is to investigate the advantages the medical knowledge gave medival citizents in their struggle against epidemics. The fight against infection consisted mainly of cleaning the streets and establishment of institutions for quarantine and healthcare and the way it was done and seen in the archaeological evidence can be addressed as both targeted and untargeted measures. Where the evidence of the measures is found, in cultural layers and archaeological remains can be analyzed as how well they worked in comparison to the medical knowledge at the time. The data shows us how the medical knowledge developed, how the knowledge can be shown in the archaeological remains and how the remains could have been used as infection control measures.