I skyggen av menn: En empirisk undersøkelse av kvinners økonomiske handlingsrom i praksis i perioden 1400-1430

Abstract

Denne oppgaven er en empirisk undersøkelse av norske kvinners økonomiske handlingsrom i perioden 1400 til 1430. Det er allment kjent at kvinner i middelalderen var underordnet menn. Kvinner hadde ikke tilgang til sosiale og politiske arenaer og var dermed ekskludert fra maktposisjoner i samfunnet. Det var restriksjoner på hva en kvinne kunne gjøre i forhold til ekteskap, sex og økonomiske transaksjoner. En kvinne kunne ikke kjøpe eller selge eiendom uten samtykke fra en ektemann eller mannlig slektning. Samtidig viser bevarte brev fra perioden at noen kvinner handlet utenfor disse restriksjonene. De kjøpte, solgte og byttet jordeiendom utenfor lovrammene som var laget for dem. I denne oppgaven har jeg studert hvordan praksis skilte seg fra lovteorien når det gjaldt kvinners økonomiske handlingsrom. For å kunne studere dette har jeg brukt brev, tinglysninger og rettsdokumenter fra middelalderen og sammenlignet dem med lovtekstene fra 1400-tallet. Jeg har i tillegg sammenlignet mine funn med svensk litteratur innenfor samme tema. I denne oppgaven har jeg studert 3 ting. (1) hvordan kvinner kjøpte, solgte og skiftet jord, både med ombudsmenn og alene. Jeg har funnet at kvinner kjøpte, solgte og skiftet jorb både ved hjelp av en ombudsmann, som i mange tilfeller var hennes ektemann, og alene. Noen ganger innenfor lovens rammer, og noen ganger ikke. Jeg har funnet at kvinners økonomiske handlingrom i praksis muligens kan ha vært større enn tidligere antatt. (2) Om det utgjorde en forskjell på det økonomiske handlingsrommet om kvinnen var gift eller enke. Funnene tyder på at enker hadde et større økonomisk handlingsrom, enn gifte kvinner, men at gifte kvinner fortsatt kunne handle i skyggen av sin ektemann, og kanskje til en viss grad påvirke hennes ektemanns handlinger til å gagne henne selv. Uansett er det enkene som er mest fremtredene i kildene. (3) Til slutt har jeg sammenlignet mine funn med svenske forskningsresultater. Her har jeg funnet at norske kvinner hadde et større økonomisk handlingsrom en svenske kvinner i samme periode, basert på forskjeller i lovtekster og bevarte brev fra Sverige.

This master thesis is an empirical study of women’s economical agency in Norway during the period from 1400 to 1430. It is commonly known that women during the middle ages was subordinate to the male gender. Women did not have access to the same social and political arenas that men had and was thus excluded from positions of power. There was restriction on what a female could do and not do in regard to marriage, sex and economical transactions. A female could not buy or sell landed property if she did not have consent from a husband or male relative. At the same time preserved letters from the period show that some women did just that. They bought, sold and exchanged landed property disregarding the laws put down for them. In this thesis I am looking at how practice differed from theory when it came to women’s economical agency. In order to do that, I have studied the medieval documents left behind by the people of the 15th century and comparing them to the law text and also Swedish literature about the same theme. In this thesis I investigate 3 Different things. (1) How women bought, sold and exchanged landed property, both with a man or alone. Women bought, sold and exchanged property both with and without men. Sometimes inside the boundaries of the law and sometimes not. I have found that women’s economical agency in practice might have been greater than previously stated by scholars. (2) If it made a difference if a woman were married or widowed. The findings show that legally a widow had more room to make her own decisions than a married woman. However, a married woman could still act in the shadow of her husband, and to some extent influence the choices he made. Still, some of the more prominent females in this study that act on their own behalf are widows (3) Finally, how my findings compare to the findings of Swedish research about the same theme regarding Swedish women. I have found that Norwegian women had grater economical- and legal agency than Swedish women of the same period, based on the difference in the laws and documents from the same time period.