Revolt on the Left: The Norwegian trade union movement's contestation of the European Union

Abstract

EU er omgitt av politisk konflikt. I løpet av det siste tiåret har organisasjonen vært rammet av en serie kriser som har gitt utslag i en motreaksjon fra en rekke politiske krefter. Hva som er drivkreftene bak motstanden, og kanskje særlig spørsmålene om hvordan konfliktene utspiller seg og hvilke motivasjoner som ligger til grunn, er i liten grad behandlet empirisk. Denne oppgaven er en påstandsanalyse av den norske fagbevegelsens støtte og motstand til EU. Casen har blitt svært relevant i kjølvannet av den økte spenningen rundt EØS-avtalen, særlig slik den har tatt form i LO. Studien analyserer fagbevegelsens påstander om EU i media og forsøker å kartlegge innholdet og strukturen i bevegelsens diskurs, gjennom et originalt datasett fra 2003 til 2013. Funnene tilsier at Norges spesielle tilknytning til EU er et stadig mer sentralt stridsspørsmål innad i fagbevegelsen. Det er en tydelig utvikling gjennom perioden, fra den spede og forbeholdne støtten til fullt medlemskap i 2003, til den økte motstanden mot EØS-avtalen i 2013. Bevegelsen er splittet når gjelder synet på hva som er fordelene og ulempene med EU tilknytningen, både i økonomisk og kulturell forstand. EU blir gjerne oppfattet som et system som står i motsetning til ideen om den norske modellen.

A considerable amount of political conflict surrounds the European Union (EU). The organisation has confronted a series of crises over the past decade, some conceivably of its own making, giving rise to frequent contestations by domestic actors. How this contestation unfolds, particularly the motivation and process that underlies it, has received little empirical analysis. This thesis undertakes a single case study and claims-making analysis of the Norwegian trade union movement’s political contestation of the EU. A case within a non-member state is deemed to be of relevance due to the close and increasingly contested nature of the Norwegian affiliation with the EU. By collecting public claims made by trade union actors, a mapping of the content and structure of the movement’s EU discourse is performed, relying on an original dataset covering the period 2003-2013. The findings suggest that the movement’s internal conflict over Norway’s association with the EU have intensified over the period, from reserved and sporadic support for membership in 2003, to renewed opposition to the EEA Agreement in 2013. The utility and symbolic merits of “Europe” are a source of competing views within the movement, with the EU commonly framed in opposition to a “Norwegian model”.