Sosial tilhørighet og status: En studie av draktskikk på Jæren og Dalane utover det lange 1800-tallet

Abstract

Det lange 1800-tallet var en periode med store sosiale og økonomiske forandringer. Norge beveget seg fra å være et standssamfunn til å bli et klassesamfunn, noe som fikk konsekvenser for kulturen. Jæren og Dalane er et spesielt interessant tilfelle ettersom sildenæringen i Stavanger førte til at endringene fant sted noe tidligere her enn ellers i landet. Dette kommer til syne i måten de ulike sosiale lagene kledde seg på. I løpet av århundret gjennomgikk draktskikken en rekke endringer. For det første kan det virke som at tilhørigheten i hver klasse ble styrket, noe som førte til en likere draktskikk innad i de sosiale grupperingene. For det andre var de sosiale normene knyttet til drakt til stede gjennom hele perioden. For eksempel var hatten en sterk indikator på hvilken klasse en tilhørte. Arbeiderklassen gikk gjerne i flate skyggeluer, mens den sosiale eliten brukte sylinderhatt og etter hvert bowler. Fra starten av perioden var draktskikken på Jæren og Dalane allerede påvirket av trender utenfra. Hvilke forbilder og identifikasjonspunkt som var mest betydningsfulle endret seg likevel. Utover andre halvdel av 1800tallet fikk kontakten med USA stadig større innflytelse. Til slutt er det også mulig å se en grad av tilnærming mellom by og land i kildematerialet. Undersøkelsen kan beskrives som kvalitativ, ettersom den studerer bestemte egenskaper og kvaliteter ved et begrenset utvalg av kilder. Samtidig har den også kvantitative innslag, siden den systematisk forsøker å finne generelle utviklingstrekk og mønster i kildematerialet. Av skriftlige kilder har både skifteprotokoller, transportsedler og løslatelsespass blitt analysert. Dette er tekst som ble notert ned med administrative formål, og som har blitt transkribert fra gotisk og latinsk håndskrift etter beste evne. I tillegg har maleri, illustrasjoner og fotografi blitt brukt for å besvare problemstillingen. Disse varierte kildene utfyller hverandre, og gir interessant informasjon om endringer i draktskikken på Jæren og Dalane utover det lange 1800-tallet.

The long nineteenth century was a period with big social and economical changes. Norway shifted from being a society of orders to a class society. This development had cultural consequences. The southwestern region of Norway “Jæren og Dalane” is an especially interesting case, as the herring industry caused the changes to occur early in this area. This is visible in the way different social groups dressed. Firstly, people within the same class started to dress more similar, which could imply a stronger sense of class loyalty. Secondly, social restrictions on clothes were present throughout the whole period. For example, the style of hat someone wore would indicate their social standing. Furthermore, already from the start of the nineteenth century, the way people from “Jæren og Dalane” dressed was influenced by international fashion trends. However, whom they identified with changed, and in the second part of the century contact with USA became a significant factor. Lastly, the clothes inhabitants in the city wore and those worn in rural areas became more similar. This survey could be characterized as qualitative, because it studies specific qualities in a limited selection of sources. It also has quantitative traits, as it tries to systematically find patterns and general developments in the source material. Many of the written sources that have been analysed, were written for administrative purposes. They have been transcribed from Gothic and Latin handwriting to the best of my abilities. In addition, illustrations, paintings and photographs have been used to answer the thesis question. These varied sources complement each other, and gives interesting information about the changes in clothing throughout the long nineteenth century.