Cooperation between the European Union (EU) and the North Atlantic Treaty Organization (NATO) through the lens of Atalanta and Sophia as cases

Abstract

Debatten innenfor det teoretiske feltet internasjonale relasjoner (IR) har på det lengste hatt fokuset stat mot institusjon. Denne oppgaven undersøker det maritime samarbeidet mellom den europeiske union (EU) og atlanterpaktsorganisasjonen (NATO). Mens oppgaven ser på den tradisjonelle debatten til en viss grad, benytter dens kombinerte teoretiske tilnærming seg også av nyere innsikter fra det teoretiske feltet mellomorganisasjonelle relasjoner (IOR). Forskningen følger en kvalitativ tilnærming. Denne tilnærmingen består av metoder som case-studie, komparativ analyse og dokumentanalyse. Ved å sammenligne og analysere to analyseenheter – havområdene utenfor Somalias kyst og Middelhavet – konkluderer oppgaven med at oppsvinget etter felleserklæringen fra EU og NATO i 2016 har ført til beskjedne forbedringer i det maritime samarbeidet mellom EU og NATO. Oppgaveformuleringen retter seg også mot fremtiden for det maritime samarbeidet mellom EU og NATO. Mens de to organisasjonene bør holde på den pågående institusjonaliseringen av det uformelle samarbeidet i tiden fremover, bør de heller ikke gi opp på å finne diplomatiske tiltak for å senke spenningen på det formelle nivået. Denne spenningen forårsakes hovedsakelig av den politiske konflikten mellom Kypros og Tyrkia.

Within the field of International Relations (IR), the debate has for the longest time concentrated on states versus institutions. This dissertation examines the cooperation between the European Union (EU) and the North Atlantic Treaty Organization (NATO) within the maritime domain. While revisiting the traditional debate to an extent, this paper utilizes a combined theoretical approach encompassing more recent insights from the field of Inter-organizational Relations (IOR) as well. The research follows a qualitative approach. This approach incorporates methods such as case study, comparative analysis and document analysis. Through comparing and analyzing two cases, these being the waters off the Somali coast and the Mediterranean, the paper finds that the renewed impetus in the wake of the 2016 Joint Declaration has facilitated modest improvements in the cooperation between the EU and NATO. Part of the research focus also looks ahead towards the future of maritime cooperation between the EU and NATO. While further maintaining the ongoing institutionalization of informal cooperation in the time to come, the two organizations should additionally not give up on exploring diplomatic means in order to ease tensions at the formal level, primarily caused by the political dispute between Cyprus and Turkey.