Quislings retorikk i utvikling - En komparativ analyse av Vidkun Quislings diskurs i perioden før og etter stortingsvalget i 1936

Abstract

Denne oppgaven har hatt som hovedfokus å undersøke utviklingen av retorikken til Nasjonal Samling. Dette området skal undersøkes fordi ved å se på retorikken til partiet kan man lettere forstå partiets politikk og hvordan de prøvde å fremme sine interesser ovenfor det norske folk. I denne oppgavens tilfelle har dette blitt gjort ved å undersøke Quislings retorikk i perioden fra partiets grunnleggelse og oppimot stortingsvalget i 1936 og perioden etter stortingsvalget. Og oppgavens konkrete problemstilling er derfor hvordan forandret og utviklet Quislings diskursen i Quislings retorikk i perioden fra partiets grunnleggelse og oppimot stortingsvalget i 1936 og perioden etter stortingsvalget? Denne problemstillingen har blitt undersøkt ved å først legge frem et metodekapittel som forklarer hvordan kildene til oppgaven har blitt valgt ut. Primærkildene som brukes i oppgaven er tekster Quisling har skrevet i perioden 1930 til 1938. Disse tekstene har blitt valgt ut siden de kan lettere opplyse problemstillingen og man kan få et større innblikk i Quislings retorikk. Den spesifikke kildehentingen er gjort ved å bruke boken Quisling har sagt - : 1 : Citater fra taler og avisartikler. Denne boken inneholder flere av Quislings artikler fra partiavisen Fritt Folk i tillegg til utdrag fra Quislings taler i perioden 1930 til 1940. Disse utdragene har blitt brukt som basis for utvelgelse og originaltekstene har deretter blitt funnet i avisene de ble publisert og deretter blitt brukt til analyse. Oppgaven legger deretter fram et teorikapittel hvor den tidligere forskningen på dette emnet blir undersøkt. I denne delen har ulike verk som har vært til stor hjelp for oppgaven blitt undersøkt nærmere. Blant disse er ulike verk av Hans Fredrik Dahl og noen av den nyere forskningen som har blitt gjort på dette emnet. Dessverre så har det vært en såpass stor mengde forskning om dette emnet at oppgaven ikke har muligheten til å oppsummere alt. Etter dette teorikapittelet inneholder oppgaven en analysedel. I denne delen blir først analysemodellen lagt frem. Siden oppgavens problemstilling omhandler Quislings retorikk er det naturlig at oppgaven bruker diskursanalyse for å komme nærmere svaret på problemstillingen. Denne analysemodellen består av tre deler. Avgrensing, undersøkelse av tekstens representasjoner og deretter undersøkelse av de ulike lagdelingene til representasjonene. Etter dette ble analysen av de tre tekstparene lagt frem. I analysedelen av de ulike tekstene blir den tredelte diskursanalysen som ble forklart i analysemodellen brukt for å få et bedre innblikk i tekstene. Det ble deretter gjennomført en komparativ analyse i hver av tekstparene for å lettere se forskjellen på retorikken før og etter stortingsvalget i 1936. Etter dette konkluderer oppgaven med basis i analysedelen at Quisling endret sin diskurs fra før og etter stortingsvalget i at ordvalgene han tok var mer sentrert rundt den internasjonale politiske konteksten og ikke lenger fokusert på å sanke stemmer innenriks.

The main focus of this assignment was to investigate the development of the rhetoric of Nasjonal Samling. This area should be explored because by looking at the rhetoric of the party one can more easily understand the party's politics and how they tried to advance their interests towards the Norwegian people. With this paper, this has been done by examining Quisling's rhetoric in the period from the party's founding and up to the 1936 parliamentary elections and the period after the parliamentary elections. The specific research question of this paper is therefore how did Quisling's discourse change in his rhetoric in the period from the party's founding and opposite the parliamentary elections in 1936 and the period after the parliamentary elections? This has been investigated by first presenting a method chapter explaining how the sources of the thesis have been selected. The primary sources used in the thesis are texts Quisling wrote in the period 1930 to 1938. These texts have been selected since they can help illuminate the research question and one can gain a greater insight into Quisling's rhetoric. The specific source retrieval was done by using the book Quisling har sagt - : 1 : Citater fra taler og avisartikler. This book contains several of Quisling's articles from the party newspaper Fritt Folk in addition to excerpts from Quisling's speeches from 1930 to 1940. These excerpts have been used as a basis for selection. Then the original texts have been found in their full length in the original newspapers and then used for analysis. The thesis then presents a theory chapter where the previous research on this topic is examined. In this section, various works that have been of great help to the paper has been examined more closely. Among these are various works by Hans Fredrik Dahl and some of the more recent research that has been done on this topic. Unfortunately, there has been such a large amount of research on this topic that the paper does not have the opportunity to summarize everything that has been written on the theme. After this theory chapter, the thesis contains an analysis section. In this section, the analysis model is first presented. Since the thesis problem deals with Quisling's rhetoric, it is natural that the thesis uses discourse analysis to get closer to the answer to the research question. This analysis model consists of three parts. Narrowing down the text that should be analysed, examination of the text main representations and then examination of the different layers of the representations. After this, the analysis of the three pairs of text was presented. In the analysis section of the various texts, the three-part discourse analysis explained in the analysis model is used to gain a better insight into the texts. A comparative analysis was then conducted in each of the pairs of texts to more easily examine the difference in rhetoric before and after the 1936 parliamentary elections. After this, the assignment concludes on the basis of the analysis part that Quisling changed his discourse from before and after the parliamentary elections in that the word choices he made were more centred on the international political context and no longer focused on gaining votes domestically.