Innførelsen av gullstandard og Skandinavisk myntunion i Norge

Abstract

Hallvard Berger Sammendrag Fordypningsoppgave vår2020 Gullstandard og Skandinavisk myntunion Denne fordypningsoppgaven tar for seg innførelsen av gullstandard og den skandinaviske myntunion på slutten av 1800-tallet i Norge. Det gjøres rede for internasjonal kontekst inkludert teori på hvorfor myntsystemene i Europa endret seg i denne tidsperioden. Dette går ut på endret myntsystem i Frankrike og Tyskland. I Frankrike ble det i 1865 innført bimetallisk myntstandard i union med Sveits, Belgia og Italia. I Tyskland ble ren gullstandard innført i 1873 dog med sirkulerende eldre tysk mynt i en tidsperiode. Dette førte til lavere sølvpris som dermed la press på små stater som Norge til å vurdere å gjøre det samme. Allerede fra 1865 var det diskusjoner i Skandinavia om å gjøre noe tilsvarende. I 1867 var en norsk politiker med på en myntkonvensjon ledet an av Frankrike som ønsket å danne et universelt myntsystem basert på deres system. Ideen om et universelt myntsystem kom til å prege den norske debatten rundt tema også i 1873 som er år som analyseres i denne oppgaven. I Norge bar debatten preg av et skille mellom de som så de økonomiske fordelene skandinavisk myntunion ville ha for økonomien ved at handel på tvers av nabolandene kunne flyte fritt uten å trenge å skifte valuta. På den andre siden stod de som ønsket å vente å se om et internasjonalt myntsystem ville oppstå. I tillegg var det en ytterst liten minoritet som var imot overgang både til gullmynt og den skandinaviske myntunion. Denne oppgaven har sett på økonomiske, juridiske og tekniske aspekter av vurderingene rundt den skandinaviske myntunionen og overgangen til gullmynt. De økonomiske argumentene gikk på hvorvidt den skandinaviske myntunionen var beste alternativ i kjølvannet av at Tyskland dannet sitt helt eget system eller ikke. Dette gjorde sannsynligheten for internasjonalt myntsystem mindre siden de ikke tilnærmet seg hverken fransk eller britisk system. Enkelte røster i Norge som Johan Sverdrup vurderte likevel den tyske løsningen til å være den beste siden dette var den mest fullkomne moderne mynt med ren gullstandard og desimalsystem. Ideen om desimalsystem var også splittende siden mange mente det var for mange forandringer på en gang som ville gjøre det vanskelig å drive effektiv handel på bygdene der de var redd misforståelser mellom gammelt og nytt system ville oppstå. De ulike betraktningene som ble tatt resulterte i innføring av gullmynt, men at den skandinaviske myntunion ble nedstemt i denne omgang, dypere analyse av de ulike argumentene finnes i selve oppgaven.

Hallvard Berger Summary Fordypningsoppgave vår2020 Golden standard and Scandinavian monetary union This thesis addresses the introduction of the gold standard and the Scandinavian monetary union in the late 1800s in Norway. An international context is presented, including the theory of why the monetary systems in Europe changed during this time period. This is based on a changed monetary system in France and Germany. In France, bimetallic monetary standard was introduced in 1865 in union with Switzerland, Belgium and Italy. In Germany, pure gold standard was introduced in 1873, however, with circulating older German coins for a period. This led to lower silver prices, thus putting pressure on small states like Norway to consider doing the same. There were from 1865 discussions in Scandinavia about doing something similar. In 1867, a Norwegian politician was part of a coin convention led by France who wanted to form a universal monetary system based on their system. The idea of a universal monetary system came to influence the Norwegian debate on the theme in 1873 as well, which is the year analysed in this paper. In Norway, the debate was characterized by a distinction between those who saw the economic benefits Scandinavian monertary union would have for the economy by allowing trade across neighbouring countries to flow freely without the need to change currency. In contrast to this argument were those who wanted to wait to see if an international monetary system would emerge. In addition, there was an extremely small minority that opposed the transition to both gold coins and the Scandinavian monetary union. This paper has looked at the economic, legal and technical aspects of the assessments around the Scandinavian monetary union and the transition to the golden standard. The economic arguments were about whether the Scandinavian coin union was the best alternative in the wake of Germany forming its very own system or not. This reduced the likelihood of an international coinage system since they did not approach either the French or the British system. However, some voices in Norway such as Johan Sverdrup considered the German solution to be the best since this was the most perfect modern coin with pure gold standard and decimal system. The idea of a decimal system was also divisive since many thought there were too many changes at one time which would make it difficult to conduct effective trade in the villages where they were afraid of misunderstandings between old and new system would arise. The various considerations that were taken resulted in the introduction of gold coins, but that the Scandinavian monetary union was downvoted this time, a deeper analysis of the various arguments can be found in the thesis itself.