| dc.description.abstract | Tema som engasjerer mange nordmenn er hvordan og hva det offentlige Norge bruker penger
på, hva som kan gjøres for å få ned offentlige kostnader og gjøre offentlig sektor mer
«lønnsom». Konkurranseutsetting av offentlige tjenester i markedet har vært på den politiske
agenda i mange år, og blitt fremhevet som hensiktsmessig av mange. Vi ser dette særlig innen
helsesektoren, men også i forbindelse med leveranse av tjenester til eiendomsdrift og
forvaltning.
Oppgaven redegjør kort for sentrale teorier rundt forholdet mellom en bestillende part og en
utførende part, og hvilke utfordringer og problemstillinger som kan oppstå avhengig av
informasjonsnivå, kommunikasjon og insentiver knyttet til de ulike partene. Prosessene rundt
konkurranseutsetting bør være omfattende for å sikre god forankring og for å forhindre
uønskede resultater. Både de omfattende, ofte kompliserte prosessene, og erfaringer fra inn og
utland har mye å si for meninger og holdninger til konkurranseutsetting, men også det private
næringsliv/markedet kan ha ønsker om at det offentlige skal fremstå som mindre
kostnadseffektive.
Spørreundersøkelse blant utvalgte kommuners administrasjon viser en stor grad av skepsis til
konkurranseutsetting av interne eiendomstjenester. Årsaker til dette er først og fremst at
administrasjonen har en oppfatning av at deres interne leveranser og tjenester er fullt på høyde
med markedet både når det gjelder kvalitet og pris. Noen uttaler seg også om at det synes som
om politikere har større behov for å konkurranseutsette (i seg selv) enn å evaluere prosessene
grundig for å virkelig se om man oppnår de ønskede effekter og mål.
Beskrivelser fra Bærum- og Kristiansand Kommune er også med på å illustrere noe av dette,
og viktigheten av å forankre prosessene grundig før gjennomføring. Oppgaven ser også på
ulike former for konkurranseeksponering basert på tilstedeværende faktorer,
beslutningsprosesser og styring. Utfordringer knyttet til økt kompetanse hos det offentlige
både i forhold til prosesser, men særlig når det gjelder styring av kontrakter synes å være en
utfordring det bør tas tak i.
Kristiansand Kommune, Eiendom, har i dag de aller fleste tjenester knyttet mot drift og
forvaltning av eiendom internt i egen organisasjon gjennom en egen avdeling som heter
Byggservice. Avtaler knytter seg til en standard BUM (Bestiller-Utfører modell).
En del vedlikeholdstjenester er knyttet opp mot rammeavtaler med private aktører etter
foregående anbudskonkurranser, og benyttes i hovedsak når Byggservice ikke har kapasitet.
Vurdering av byggservices priser på FM tjenester, viser at de ligger under markedspris på de
fleste tjenestene. På renhold kommer de noe dårligere ut enn markedet når man ser på pris pr.
m2, mens de kommer bedre ut enn markedet når man vurderer timepriser. Intervjuer med
interne bestillere av disse tjenestene indikerer at kvaliteten på tjenestene ikke står tilbake for
tjenestene som markedet leverer, heller ikke på pris oppleves den interne leverandøren som
dyrere. Forbedringspotensial knyttet til administrering av jobbene og for dårlige/fraværende
rapporteringsrutiner synes å være et gjennomgående syn fra bestillerne. Intervjuobjektene
mener også at intern tjenesteleverandør bør unngå større jobber og la disse enten gå på anbud
eller håndteres av rammeaktører både på grunn av effektiviteten i prosjektene og den
administrative håndteringen. Intervjuobjektene er opptatt av at deler av FM- tjenestene må
sitte tett på byggeier for å skape eierskap og lojalitet, mens det pekes på at enkelte ledd burde
kunne konkurranseutsettes under visse forutsetninger. Generelt viser vurderingen at
Byggservice er konkurransedyktige i de fleste ledd. En mer spesifisert benchmarking av FM
tjenesten renhold bør gjennomføres for å sikre en slik konklusjon også her.
Alternative organisasjonsformer som kan brukes i forbindelse med konkurranseutsetting av
interne tjenester er «Aksjeselskap», «Ansvarlige selskap» og «stiftelse» som alle er for egne
rettssubjekter å regne. Bruk av «Kommunalt Foretak» er også en mulig organiseringsform,
men i motsetning til de andre nevnte vil kommunen her være fullt ut økonomisk ansvarlig.
Kommunal risiko er momenter som kommer inn her, men også forutsigbarhet for ansatte og
transaksjonskostnader må vurderes, og kommer inn som tunge momenter i en total vurdering
av konkurranseutsetting av den kommunale virksomheten. | nb_NO |
