| dc.description.abstract | Sammendrag
Studier viser at mennesker med utviklingshemming har urovekkende høy risiko for å utvikle psykiske lidelser. Resiliensfremmende arbeid kan derfor være hensiktsmessig for å fremme god psykisk helse. Resiliens kan ses på som en motstandsdyktighet eller mestringsevne som gjør at man kan håndtere påkjenninger på en positiv måte. Formålet med oppgaven har dermed vært å kunne bidra med en større innsikt og kunnskap om hvordan voksenopplæringen kan fremme god psykisk helse og livsmestring hos elever med lettere utviklingshemming. Lærernes og elevenes opplevelser og erfaringer er et viktig bidrag til et felt jeg anser som relativt lite utforsket. Problemstilling lyder følgende:
Hva opplever elever med lettere utviklingshemming og lærere som betydningsfullt for det resiliensfremmende arbeidet i voksenopplæringen?
Teorigrunnlaget redegjør for begrepene utviklingshemming, psykisk helse og resiliens. Resiliens forstås i denne sammenheng gjennom et helsefremmende salutogenetisk perspektiv. Hvordan samspillet mellom ulike risiko- og beskyttelsesfaktorer i individet og miljøet kan påvirke en resilient utvikling beskrives. Teorien vektlegger videre beskyttelsesfaktorer som kan fremmes i voksenopplæringen.
Denne kvalitative studien baserer seg på semistrukturerte intervju, hvor utvalget av informanter bestod av tre elever med lettere utviklingshemming og to lærere. Det ble gjennomført individuelle intervju av begge lærerne og en av elevene, mens to av elevene deltok i et mindre fokusgruppeintervju. Analyse og drøfting av data baserer seg på en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming som søker å fange opp informantenes erfaringer og opplevelser, samt å oppnå ny kunnskap ved å se dette i lys av aktuell teori.
Resultater fra analyse og drøfting indikerer at det finnes få målrettede tiltak for resiliensfremmende arbeid i voksenopplæringen, både når det gjelder å avdekke risiko og fremme beskyttelsesfaktorer. Lærerne opplever at elevene i varierende grad mestrer sine liv og at risiko for utvikling av dårlig psykisk helse er stor. Samtidig understreker lærerne at dette ikke er et fokus fra ledelsen. Økt risiko knyttes til faktorer i individet forbundet med redusert kognitiv funksjon, samt risikofaktorer i elevens miljø. Både elevene og lærerne har klare formeninger om hvilke beskyttelsesfaktorer som kan være av betydning for å fremme resiliens, og trekker blant annet frem gode relasjoner, mestring, autonomi, tro på egne krefter og meningsfull opplæring. Kategorien meningsfull opplæring ble særlig vektlagt, og jeg anser dette som et av de mest interessante funnene. For at opplæringen skal være meningsfull trekker både lærere og elever frem ferdigheter elevene har bruk for i hverdagen. Lærerne uttrykker samtidig bekymring for at et for stort fokus på teoretiske fag ikke ivaretar elevens behov og er til hinder for resiliensfremmende arbeid i skolen. Det virker å være stor uenighet mellom ledelse og PPT på den ene siden, som synes å vektlegge akademiske ferdigheter, og lærerne, som uttrykker at opplæringens hensikt i alle tilfeller bør henge sammen med faktiske behov.
Funnene viser at elevene med utviklingshemming i bunn og grunn har samme grunnleggende behov som alle andre. Likevel gjør misforholdet mellom individuelle forutsetninger og omgivelsenes krav og forventninger at de starter lenger bak i kappløpet om å få tilfredsstilt egne behov. Virkemidlene for å fremme resiliens er således ikke nødvendigvis annerledes, men man må være ekstra oppmerksom på at utviklingshemmede kan trenge mer omsorg og støtte, samt at skolen i større grad er et substitutt i henhold til å få tilfredsstilt sosiale behov og behov for mestring og autonomi. | en_US |
| dc.description.abstract | Abstract
Studies show that people with intellectual disability (ID) have a worryingly high risk of developing mental disorders. Promoting resilience may therefore be appropriate to promote good mental health. Resilience can be seen as an ability to handle stress in a positive way. The purpose of this thesis has been to contribute with greater insight and knowledge of how adult education can promote good mental health and life skills in students with mild ID. Teachers' and students' experiences are an important contribution to a field I consider relatively unexplored. The issue of this thesis reads as follows:
What do students with mild intellectual disability and teachers experience as important to resilience-promoting work in adult education?
The theory outlines the concepts of ID, mental health and resilience. In this context, resilience is understood through a health-promoting salutogenetic perspective. How the interaction between different risk and protective factors in the individual and the environment can affect a resilient development, is described. The theory further emphasizes protective factors that can be promoted in adult education.
This qualitative study is based on semi-structured interviews, in which the sample of informants consisted of three students with mild ID and two teachers. Individual interviews were conducted with both teachers and one of the students, while two of the students participated in a smaller group interview. Analysis and discussion of the data is based on a phenomenological-hermeneutic approach seeking to capture the informants' experiences, and to gain new knowledge by looking at this in light of current theory. Results from the analysis and discussion indicate that there are few targeted measures for resilience-promoting work in adult education, both in identifying risk and promoting protective factors. Teachers find that their students to varying degrees master their lives and that the risk of developing poor mental health is significant. At the same time, teachers emphasize that this is not a focus with management. Increased risk is associated with factors in the individual related to the reduced cognitive function, as well as risk factors in the student's environment. Both students and teachers have clear notions of what protective factors may be of importance in fostering resilience, highlighting, for example, good relationships, mastery, autonomy, belief in one's own powers, and meaningful education. The category of meaningful education was particularly emphasized, and I consider this to be one of the most interesting findings. In order for the education to be meaningful, both teachers and students highlight the skills that students need in their everyday lives. At the same time, the teachers express concern that too much focus on theoretical subjects does not meet the student's needs and prevents resilience-promoting work in the school. There seems to be considerable disagreement between management and PPT on the one hand, which seems to emphasize academic skills, and the teachers, who express that the purpose of the training should in all cases be related to actual needs.
The findings show that students with ID by and large have the same basic needs as everyone else. Nevertheless, the mismatch between individual assumptions and the environment's demands and expectations makes them start further behind in the race to meet their own needs. Thus, the means of promoting resilience are not necessarily different, but one must be extra mindful that people with ID may need more care and support, and that the school is to a greater extent a substitute for satisfying social needs and needs for coping and autonomy. | en_US |
