Digital archives in historical research: Gender effects on labour market participation in post-industrial Norway – a quantitative approach

Abstract

An important category of digital archives is electronic registers containing micro data from public administration. Long time preservation of digital archives requires storage in technology independent format (‘raw data’). The threshold for use of raw data is high. This format, however, provides great flexibility for electronic assembling and analysis of data for research purposes.

This thesis explores some of the potential for historical research based on data from electronic registers. At the same time the thesis establishes a methodology for utilizing such material in a specific research context.

The methodology is developed through a case study based on micro data assembled in a data matrix. The main question for the case study is ‘What explains variation in labour market participation in post-industrial Norway, at the national, regional and local level?’ This question is analysed mainly by regression analysis, based on a set of different explanatory variables: 'gender ', 'generation', 'family responsibilities', 'residential qualities' and 'geographic mobility'. The research population is composed by the birth cohorts 1937-1958. Labour market participation is observed from 30 to 50 years of age for each member of the research population, which constitutes the years 1967 – 2007 as the total observation period.

'Gender ' appears to be the variable with the strongest explanatory power. The effect, however, varies considerably in strength between regions and between local labour markets. The level of labour market participation between men and women differs most in the Agder municipalities and least in the Finnmark municipalities and in the main cities.

The method in this this thesis may be applied generally on digital archives with micro data. The thesis has also identified and tried to solve or overcome some of the technical barriers and limitations technology independent storage represents. As a result, the thesis may contribute to more extensive use of digital archives in historical research.

Elektroniske registre fra forvaltningen som inneholder mikrodata, utgjør en viktig kategori av digitalt skapt arkivmateriale. Bevaring av digitalt arkivmateriale over tid forutsetter at arkivene lagres i teknologi-uavhengig format – ‘rådata’– i arkivinstitusjonene. Terskelen for bruk av rådata er høy, men formatet gir samtidig stor fleksibilitet for maskinell sammenstilling og analyse av datagrunnlag for forskningsformål.

Avhandlingen utforsker noe av potensialet i digitalt arkivmateriale for historierettede studier basert på registerdata. Samtidig etableres en metodikk for å anvende dette materialet i en konkret forskningskontekst.

Metodikken utvikles gjennom en eksempelstudia basert på mikrodata sammenstilt fra digitalt skapte datakilder, der hovedspørsmålet er ‘Hva forklarer variasjon i arbeidsmarkedsdeltakelse i det postindustrielle Norge, nasjonalt, regionalt og lokalt?’ Spørsmålet analyseres ved hjelp av en modell med et sett av ulike forklaringsvariabler: ‘kjønn’, ‘generasjon’, ‘familieforpliktelser’, ‘bostedsegenskaper’ og ‘geografisk mobilitet’. Modellen testes hovedsakelig ved hjelp av regresjonsanalyse på empiriske data, der populasjonen er sammensatt av fødselskohortene 1937 – 1958. For hver kohort observeres deltakelse i arbeidsmarkedet gjennom 20 år, fra 30 til 50 års alder for hvert medlem i populasjonen, slik at samlet observasjonsperiode blir tidsrommet 1967 – 2007.

‘Kjønn’ er den variabelen som viser seg å ha størst forklaringskraft og sterkest effekt på variasjon i deltakelsen i arbeidsmarkedet. Effekten varierer imidlertid betydelig i styrke mellom regioner og mellom lokale arbeidsmarkeder. Nivåforskjellen mellom menns og kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet er størst i Agderkommunene - minst i Finnmarkskommunene og i de største byene.

Metodikken i avhandlingen vil kunne ha generell overføringsverdi for utnyttelse av digitalt skapt arkivmateriale i historierettet forskning. Samtidig har tilretteleggingen av datagrunnlag avdekket og forsøkt å løse teknologiske barrierer og begrensinger knyttet til data lagret i teknologi-uavhengig format. Samlet sett vil avhandlingen kunne bidra til at digitale arkiver kommer sterkere i bruk for historieforskningen.