Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHjelseth, Arve
dc.contributor.authorÅsaune, Anette Istad
dc.date.accessioned2021-05-18T12:51:50Z
dc.date.available2021-05-18T12:51:50Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2755503
dc.description.abstractSammendrag Temaet for denne masteroppgaven omhandler frafall i videregående opplæring. Formålet er å bidra til økt kunnskap om frafall ved å ta utgangspunkt i et kvalitativt forskningsdesign bestående av åtte individuelle dybdeintervjuer med ungdommer som har droppet ut av videregående opplæring på grunn av psykiske eller somatiske helseutfordringer. Dette for å undersøke problemstillingen om hvordan ungdom med helsemessige utfordringer refleksivt konstruerer sine fortellinger om tiden etter at de sluttet i videregående opplæring. Det teoretiske perspektivet baserer seg på en fenonmenologisk-hermenuetisk tilnærming med fokus på enkeltindivider. Det er de frafalnes erfaringer som styrer forskningen. Det teoretiske rammeverket baserer seg på perspektiver innen individualisering, identitet og ungdomstid. Begrepene er i et selvstendig fokus, men forstås med inspirasjon Anthony Giddens, Ulrich Beck og Pierre Bourdieu. Disse er blant de som danner bidrag for oppgavens fortolkningsramme. Ungdommenes opplevelser med å bryte med skolen er kontekstavhengig, men felles er at sykdommen gjorde frafall til en opplevd tvungen nødvendighet. Uavhengig av tilrettelegging i skolen, oppleves tilretteleggingen som utilstrekkelig. Sykdom, utenforskap, dårlige opplevelser med lærere og fordommer trekkes fram som opplevelser som sitter i kroppen lenge etter at bruddet fant sted, og ses både som et resultat og konsekvens av sykdomsbildet. Ungdommene veksler mellom tre narrativer i) Jeg sto opp for meg selv, ii) Jeg er ikke som alle andre og iii) Jeg står for de valgene jeg tar. Minner om fortiden preger tanker om fremtiden, og dårlige opplevelser i elevrollen virker negativt for innstillingen til å vende tilbake og fullføre opplæringen ved en senere anledning. I synet på fremtiden er søken etter å finne noe de passer til sentralt. Å passe til noe viser tilsynelatende til i) hva en interesserer seg for, ii) hvor en trives sosialt og iii) hva en klarer å gjennomføre med sine helsemessige begrensninger. Tematisk har oppgaven sosiologisk relevans fordi den belyser menneskelig samhandling i en institusjon de fleste har et forhold til. Samfunnets forventninger og individers identitetsprosesser er også av sosiologisk interesse. Studien er interessant for lektorprofesjonen, da den peker på virkelige utfordringer man må være bevisst i arbeidet som lærer.en_US
dc.description.abstractAbstract The topic of this thesis is student dropout in upper secondary school. The purpose is to contribute to increased knowledge in the field of school dropout, based on a qualitative research study consisting of eight individual in depth interviews, with former dropout students, who dropped out upper secondary school due to mental- or somatic issues. This is done by investigating the thesis how adolescents with health-related challenges reflectively constructs their own narrative of the time following their decision to drop out of upper secondary school. The theoretical apparatus is based on a phenomenological-hermeneutical approach, which focuses on the individual. The stated experiences of the individual dropout interviewees controls the research. The theoretical framework of the thesis is based on perspectives within individualization, identity and youth. The terms are used independently, but inspired by Ulrich Beck, Anthony Giddens and Pierre Bourdieu. Together, they form a large part of this thesis’ frame of interpretation. The experiences they have with dropping out of school is contextually dependent, but it does share the common denominator of having health-related issues which made the dropout feel like a forced necessity. Whatever the schools did to adjust to their situations it felt inadequate. Sickness, exclusion, prejudice and bad experiences with teachers are all issues brought forward as experiences that have stayed with them for a long time after dropping out, and is seen as both result and consequence of their illness. They change between three narratives: i) I stood up for myself, ii) I am not like everyone else, iii) I stand by the choices I have made. Reminiscence of the past affects thoughts about the future, and bad experiences in the role of a student affects the attitudes of possibly returning to finish school at another stage. When looking towards the future, the will to find something they are well suited for is essential. To be well suited for something correlates to i) what interests you have, ii) where you fit in socially, and iii) what you are able to do within the confines of your health-related limitations. Thematically, this thesis has a sociological relevance, due to the study of human interactions within an institution whom most have some sort of relation to. The expectations of society and the identity process of the individual are also of sociological interest. The thesis bears relevance to my teaching profession, as it shows real life challenges of importance in the occupation as a teacher.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNTNUen_US
dc.subjectMasteroppgave i Sosiologien_US
dc.title«Jeg seiler min egen sjø» - En kvalitativ undersøkelse om hvordan ungdom med helsemessige utfordringer refleksivt konstruerer sine fortellinger etter brudd med videregående opplæringen_US
dc.typeMaster thesisen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel