Engineering and Politics: Embedding Carbon Capture, Transport and Storage (CCS) in Norway

Abstract

Usually, the development and deployment of carbon capture, transport and storage (CCS) technology is considered an innovation problem with a focus on the technological challenges. However, if CCS is going to be widely used in Norway, it has to be embedded in society. The activities needed to achieve this purpose may be called socialisation of CCS. The thesis focuses on the concept of socialisation to analyse embedding of CCS in the Norwegian society through news media’s engagement with CCS and activities among CCS technoscientists.

The study of newspapers finds that mostly politicians and maybe surprisingly NGOs are active socialisation actors in Norway. Our findings suggest a more modest role of newspapers taking on the role as socialiasation actors. In this sense, the socialisation effort is limited. In addition, we observe three main storylines - two are pro CCS while the third is negative. Our analysis strongly suggests that there is no organised opposition to CCS. Norwegian newspaper articles are pro CCS.

The study of scientists emphasizes three narratives with respect of technoscientists’ imaginaries of the general lay public. A shared feature of the three narratives is their emphasis on the importance of understanding why CCS is needed. With respect to science communication and public engagement, most of the interviewees are reluctant. Technoscientists do not fear protest, the Norwegian public is conceptualised as being supportive.

In Norway, CCS technology development has been a political undertaking. Thus, the most important challenge of socialising CCS appears to be the lack of recognition of the need to perform socialisation. Mediatisation of CCS should be added to the list of socialisation challenges. Technoscientists are positive about public engagement but reluctant to take part in such initiatives. We have to reconsider what the socialisation of technoscience implies and what skills are needed to do such work. We cannot reasonably expect technoscientists to be the main socialisation actors.

Sammendrag: Sammendrag av avhandlingen

Innovasjon innen utvikling av fangst, transport og lagring av CO2 (CCS) anses for å være knyttet til teknologiske utfordringer. Hvis CCS skal tas i bruk i Norge må teknologien være forankret i samfunnet. Aktivitetene som trengs for å oppnå dette kan kalles «sosialisering» av CCS. Denne avhandlingen bruker dette begrepet for å analysere forankringen av CCS i det norske samfunnet gjennom nyhetsmedienes engasjement på CCS og aktiviteter blant ingeniører som driver med teknologiutvikling.

I avhandlingen viste studier av norske nyhetsmedier at politikere og, overraskende nok, miljøorganisasjoner var aktive sosialiseringsaktører. Disse funnene tyder på en mer tilbakeholden rolle av nyhetsmedier som sosialiseringsaktør. I tillegg ble det observert tre hoved fortellerlinjer - to var pro CCS, mens den tredje var negativ. Analysene i denne avhandlingen tydet på at det ikke var noen organisert motstand mot CCS, og at norske medieartikler var positive til CCS.

Analysen av ingeniørernes forestillinger av den generelle befolkning understreket tre fortellinger. Et felles trekk ved de tre fortellingene var betydningen av å forstå hvorfor CCS er nødvendig. Med hensyn til forskningsformidling og offentlig engasjement er de fleste motvillige. Ingeniører frykter ikke protest, og den norske offentligheten ble konseptualisert som støttende til CCS utviklingen.

I Norge har CCS teknologiutvikling vært en politisk oppgave. Dermed er den viktigste utfordringen for sosialiseringen av CCS en mangel på erkjennelse av behovet for å utføre sosialiseringen. Mediatisering av CCS bør legges til listen over sosialiseringsutfordringer. Ingeniørene er positive om offentlig engasjement, men samtidige motvillige til å ta del i slike initiativ. Denne avhandlingen konkluderer med at en bør revurdere hva sosialisering innebærer, og hvilke ferdigheter som er nødvendig for å utføre? et slikt arbeid. En kan ikke forvente at ingeniører er aktive sosialiseringsaktører.