Insomnia in childhood and adolescence: Prevalence, persistence, and predictors

Abstract

Sammendrag

Hvor stort problem er insomni hos barn og unge? Og hva er det egentlig som fører til insomni? Insomni er en søvnlidelse som kjennetegnes av vanskeligheter med å sovne eller å holde seg sovende. Lidelsen er forbundet med negative konsekvenser for livskvalitet, mental helse og skolegang hos barn og ungdom. Gitt disse negative følgene kan forebyggende tiltak eller tidlige intervensjoner være berettiget. For at dette skal være et poeng, forutsetter det imidlertid at insomni har en viss forekomst i barneårene og at den vedvarer over tid. Vansker som er ekstremt sjeldne og som går over av seg selv er det naturlig nok mindre behov for å forebygge eller behandle. Målet med denne avhandlingen er derfor å undersøke forekomsten av insomni, hvorvidt de som har fått insomni fortsetter å ha det og hva som kan forklare at noen utvikler insomni.

Resultatene i denne avhandlingen tyder på at 1 av 5 barn i Norge har insomni minst en gang mellom 4 og 14 års alder og om du først har denne søvnlidelsen i løpet av disse årene så har du forhøyet risiko for å fortsette å ha det. En litteraturgjennomgang i avhandlingen viser at det finnes veldig få studier som har undersøkt hvorfor noen utvikler insomni i barneårene. Data fra den norske studien Tidlig Trygg i Trondheim ble derfor brukt til å undersøke hva som bidrar til økt risiko for insomni fra 4 til 14 års alder. Dersom et barn i løpet av 10-års perioden viste mer negative følelser, ble dårligere til å regulere følelsene sine, og fikk flere ADHD symptomer, så økte risikoen for å få insomni to år senere.

Avhandlingen gir også en oversikt over insomni som forskningsfelt. Teoretiske perspektiver på problematisk søvn presenteres og utfordringene knyttet til å definere og operasjonalisere insomni drøftes. Det gis en oversikt over tidligere forskning inkludert en identifikasjon av eksisterende kunnskapshull. Avhandlingens resultat diskuteres i lys av eksisterende litteratur. Metodologiske betraktninger og mulige implikasjoner av funnene drøftes.

Summary

To what extent is insomnia a problem in children and adolescents? And which factors contribute to insomnia development and persistence? Insomnia is characterized by difficulties initiating and/or maintaining sleep and has detrimental consequences for quality of life, mental health, and schooling. Given these negative outcomes, and if childhood insomnia is prevalent and stable, early intervention may be warranted. To inform preventative efforts and interventions, the present thesis reports on the prevalence, persistence, and predictors of diagnostically defined insomnia from preschool to late adolescence.

The results demonstrated that approximately one in five Norwegian children had insomnia at one point from age 4 to 14 years of age. Insomnia proved persistent, with current insomnia increasing the probability of insomnia two years later. The present thesis includes a literature review that demonstrates that longitudinal studies of predictors of diagnostically defined insomnia in children and adolescents are few in number. Therefore, data from the longitudinal cohort study the Trondheim Early Secure Study were used to investigate factors contributing to insomnia in 4- to 14-year-old children. A child’s increase in emotional reactivity and symptoms of ADHD and decrease in emotion regulation skills predicted later insomnia during the 10-year period investigated.

The thesis also provides an introduction to research field of insomnia, including the challenges encountered when defining and operationalizing insomnia and theoretical perspectives on problematic sleep. Further, an overview of previous research of childhood insomnia and gaps of knowledge are presented. Findings are discussed in light of the current literature. Methodological concerns and potential implications for research and clinical practice are discussed.