Elder abuse in Norwegian nursing homes: Prevalence and risk factors

Abstract

Norsk sammendrag

Bakgrunn: Vold, overgrep og forsømmelser mot eldre er et alvorlig folkehelse- og menneskerettighetsproblem som forventes å øke i takt med den økende andelen eldre i befolkningen. Slike uønskede hendelser påvirker en persons velvære og har blitt satt i sammenheng med en rekke negative fysiske og psykiske helseutfall fra mindre plager til tidlig død. I tillegg har det betydelige samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser. Vold, overgrep og forsømmelser kan skje både i hjemmet og i institusjon, og det kan begås av både pårørende, helsepersonell og medbeboere, og inkluderer ulike typer: psykisk vold, fysisk vold, økonomisk/materiell vold, seksuelle overgrep og forsømmelser. I sykehjem er beboere spesielt sårbare og utsatte på grunn av sin fysiske og kognitive svikt, avhengighet av omsorgspersoner og et delt boareal med personer med utfordrende adferd. Ulike faktorer ved både den som blir utsatt og den som begår handlingen, deres relasjon, sykehjemmet og samfunnet for øvrig, har vist seg å ha betydning for at uønskede hendelser oppstår. Verdens helseorganisasjon (WHO) understreker at vold, overgrep og forsømmelser mot eldre er mindre forsket på enn andre typer vold, og med den økende andelen eldre i befolkningen, oppfordrer WHO alle land til mer forskning som kan bidra til å forebygge og redusere omfanget av slike uønskede hendelser. Formål: Det overordnede målet med denne avhandlingen var å frembringe ny kunnskap om omfanget og risikofaktorer relatert til vold, overgrep og forsømmelser mot beboere i norske sykehjem. Dette ble beskrevet i tre artikler med spesifikke formål: (I) estimere antallet hendelser begått av pleieansatte, og undersøke demografiske forskjeller ved ansatte som begår og ikke begår slike handlinger; (II) estimere antallet hendelser av aggresjon mellom beboere og undersøke forskjeller ved sykehjem som har høy og lav forekomst, og (III) undersøke faktorer på ulike nivå i den økologiske modellen (individuell, relasjonell, institusjonell) som kan ha en sammenheng med psykisk vold, fysisk vold og forsømmelser begått av pleieansatte. En fjerde artikkel, som er under utarbeidelse, estimerer antallet hendelser av vold og overgrep begått av pårørende i sykehjem. Metode: Dette var en nasjonal tverrsnittstudie av 3693 pleieansatte rekruttert fra 100 ulike sykehjem over hele Norge. Dataene ble samlet inn ved hjelp av et kvantitativt spørreskjema som undersøkte antallet hendelser av vold, overgrep og forsømmelser observert og begått av pleieansatte, antallet hendelser av aggresjon mellom beboere, og antallet hendelser av vold og overgrep begått av pårørende i løpet av det siste året. I tillegg inneholdt skjemaet spørsmål om ulike faktorer knyttet til pleieansatte, deres relasjon med beboerne og faktorer ved sykehjemmet. Forekomsten av vold, overgrep og forsømmelser ble presentert med antall og prosent, mens risikofaktorene ble analysert med Pearsons khikvadrattest og en flernivå regresjonsmodell. Funn: Resultat fra studien viser at 76% av pleieansatte hadde ved minst én anledning observert en kollega begå vold, overgrep eller forsømmelser, mens cirka 60% av pleieansatte innrømmet å ha begått minst én slik handling selv i løpet av det siste året. Psykisk vold og forsømmelser var mest rapportert (artikkel I). Regresjonsmodellen viste at individuelle risikofaktorer for at pleieansatte begår psykisk vold, fysisk vold og forsømmelser var at de hadde helsefaglig utdanning, symptomer på psykiske plager, intensjon om å slutte i jobben og dårlige holdninger til personer med demens. Ansatte som rapporterte om dårlig kvalitet på egen barndom, rapporterte om flere forsømmelser. Relasjonelle faktorer som aggressiv adferd fra beboere og pleierelaterte konflikter, viste seg å ha sammenheng med flere hendelser av psykisk vold, fysisk vold og forsømmelser. Av institusjonelle faktorer, var mangel på støtte fra leder assosiert med flere handlinger av psykisk vold (artikkel III). Nær 89% av pleieansatte hadde observert minst én hendelse av aggresjon mellom beboere det siste året, der verbal og fysisk aggresjon var mest rapportert. Pleieansatte som jobbet i skjermede avdelinger, i større sykehjem og sykehjem lokalisert i urbane/suburbane områder, rapporterte om flere hendelser enn ansatte som jobbet i korttids- og langtidsavdelinger, mindre sykehjem og sykehjem lokalisert i rurale områder (artikkel II). Litt under halvparten (46%) av pleieansatte rapporterte at de hadde observert minst én hendelse av vold og overgrep begått av pårørende det siste året, med handlinger av psykisk og fysisk karakter som de mest rapporterte. Konklusjon: Denne avhandlingen presenterer resultater fra den første nasjonale studien som har undersøkt omfanget av og risikofaktorer relatert til vold, overgrep og forsømmelser mot beboere i norske sykehjem. Studien er en av de største i verden som har kartlagt omfanget av slike hendelser mot eldre i pleieinstitusjoner. Samlet sett bidrar funnene i denne avhandlingen til mer kunnskap om et utbredt og mangesidig problem i norske sykehjem. Et problem som trenger oppmerksomhet fra både helsepersonell, ledere i institusjoner, ledere i kommuner og samfunnet for øvrig, spesielt med tanke på den raskt økende befolkningen av eldre som alle har krav på gode og trygge helsetjenester.

English Summary Introduction: Elder abuse is recognized as a public health problem, predicted to increase as many countries experience rapid growth in their population of older adults. Elder abuse undermines an older person’s well-being and has been associated with a range of negative health outcomes from minor harms to premature death and has substantial societal and economic consequences. Elder abuse may occur in the community and institutional settings and includes various forms: psychological, physical, financial/material, and sexual abuse, and neglect. In nursing homes, residents are particularly vulnerable due to their physical and cognitive impairments, the dependency of caregivers, and shared living arrangements with other impaired residents; hence, at higher risk of being exposed to abuse by nursing staff, fellow residents, and/or relatives. Different risk factors have been related to the individuals (victim and perpetrator), their relationship, the institution, and the society in general, demonstrating that elder abuse in nursing homes is a complex and multifaceted problem. WHO emphasizes that elder abuse is less addressed than the other forms of interpersonal violence, and with the projected demographic changes in the population all over the world, countries are urged for more research that could lead to prevention and reduction of the mistreatment of older persons. Aim: The overall aim of this thesis was to generate new knowledge on the extent, nature, and risk factors of elder abuse in Norwegian nursing homes. This was presented in three Papers with specific aims: (I) estimate the prevalence of observed and perpetrated staff-to-resident abuse and examine demographic differences between staff who perpetrate and not-perpetrate acts of abuse; (II) estimate the prevalence of resident-to-resident aggression and examine differences in facility characteristics between nursing homes with a high and low occurrence; (III) examine risk factors on different levels of the ecological model (individual, relational, institutional) associated with staff-to-resident psychological abuse, physical abuse, and neglect. A fourth study, in process, estimates the prevalence of relative-to-resident abuse in nursing homes. Methods: This study was a national, cross-sectional survey of 3,693 nursing staff recruited from 100 nursing homes all over Norway. The quantitative data was collected by means of a questionnaire measuring the annual proportion of observed/perpetrated staff-to-resident abuse, observed resident-to-resident aggression, and observed relative-to-resident abuse, and the associations of the different individual (staff), relational, and institutional factors of elder abuse in nursing homes. The annual prevalence of the different types of abuse was presented with frequencies and percentages. Risk factors were analyzed with Pearson’s chi-squared test and a multilevel regression model. Results: Study findings revealed that 76% of the nursing staff had observed, and about 60% admitted, perpetrating at least one incident of staff-to-resident abuse during the previous year, where psychological abuse and neglect were the most reported subtypes (Paper I). The multilevel regression model showed that individual risk factors of staff associated with psychological abuse, physical abuse, and neglect, were having health education, reporting symptoms of psychological distress, intention to leave their job, and reporting poor attitudes towards people with dementia. In addition, staff who reported poorer quality of childhood were more likely to perpetrate neglect. Relational factors such as care-related conflicts and resident aggression were associated with all three types of abuse. Of institutional factors, a lack of support from a manager was associated with perpetrating psychological abuse (Paper III). Concerning resident-to-resident aggression, about 89% of the nursing staff had observed one or more incidents during the previous year, with verbal and physical aggression the most reported. Nursing staff working in dementia special care units, larger nursing homes, and nursing homes located in suburban/urban municipalities, reported more incidents than staff in short-term and long-term units, small institutions, and nursing homes located in rural municipalities (Paper II). Of relative-to-resident abuse, about 46% had observed one or more incidents during the previous year, with acts of psychological and physical character the most reported. Conclusion: This thesis presents results from the first national study that has examined the extent, nature and risk factors of elder abuse in Norwegian nursing homes, and it is one of the largest studies worldwide providing evidence on the magnitude of elder abuse in institutional settings. Overall, the findings contribute to a greater knowledge of a prevalent and multifaceted problem of elder abuse in Norwegian nursing homes requiring immediate attention from both healthcare professionals, institutional managers, municipal leaders, and the society in general, considering in particular the rapidly aging population who are entitled to decent and safe long-term care services.