| dc.description.abstract | «Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje» - Aristoteles Etter terrorangrepene 22. juli 2011 har det vært et økende fokus på beredskap i Norge, men hvordan er statusen på beredskap i de norske skolene? Dette spørsmålet danner bakteppet for denne avhandlingen. Formålet med oppgaven er nettopp å rette søkelyset på beredskap mot pågående livstruende vold (PLIVO) i norsk skolekontekst for å bevisstgjøre skolens ansvar om beredskap og eventuelt peke på eksisterende svakheter.
Avhandlingen viser at skolen har et lovfestet ansvar for å gi elevene et trygt og godt skolemiljø i tillegg til å involvere elevene i arbeidet. Dette er nedfelt i lovverk og sentrale styringsdokument. Offentlige risikoanalyser, rapporter og veiledninger peker også på at man skal ha et fokus på beredskap mot PLIVO i skolene, og anbefaler at det skal øves på slike situasjoner.
Som teoretisk grunnlag trekkes begrepet skolemiljø fram i oppgaven for å sette beredskap i et pedagogisk lys. I tillegg trekkes en utvidet bow-tie-modell fram for å illustrere hendelsesforløp ved uforutsette hendelser og for å tydeliggjøre hvordan barrierer kan redusere konsekvensene ved en uforutsett hendelse. Bow-tie modellen og skolemiljø har også sterk sammenheng ved å være gjensidig forsterkende.
Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på semistrukturerte forskningsintervju og gruppeintervju av elever, lærere og rektor fra to ungdomsskoler, og oppvekstsjef i en kommune i Trøndelag. I tillegg er det gjort en gjennomgang av relevant teori og offentlige rapporter.
Resultatene fra undersøkelsen viser at elevene har høye krav til lærernes kompetanse om beredskap og at alle utvalg i undersøkelsen har i overkant høye forventninger til politiets responstid ved PLIVO. Videre kommer det fram at verken elevene eller lærerne er involvert i beredskapsarbeidet i denne studien, og at de ikke har den kompetansen som kreves i henhold til offentlige styringsdokument og veiledere.
De funnene som er gjort viser at beredskapsarbeid mot PLIVO i skolen er tett knyttet opp mot skolemiljøet på flere områder. Her trekkes det tydelige koblinger til blant annet livsmestring og demokratisk opplæring. Oppsummert viser avhandlingen at å involvere lærere og elever i beredskapsarbeid og øvelser vil gi styrket skolemiljø, og at styrket skolemiljø er forebyggende i tillegg til at beredskapen heves. Ut fra funnene utviklet jeg en modell for å illustrere dette samspillet som jeg kalte «Feedback-modell for beredskap og skolemiljø».
Konklusjonen i denne oppgaven er at lovverket og de sentrale styringene stiller krav om at beredskap, herunder beredskap mot PLIVO, skal være tema i skolene, og at det bør øves på slike situasjoner. Beredskapsplan mot PLIVO skal fokusere på tiden før nødetatene er på plass. Videre peker konklusjonen i denne oppgaven på at lærerne i Norge ikke er forberedt på å håndtere PLIVO-situasjoner og at det kan stilles spørsmål om dette er et brudd på elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø jf. Opplæringslovens § 9 A-2. Skolene virker ikke å være forberedt på å håndtere tiden før nødetatene er på plass ved PLIVO. Elevene medvirker ikke i beredskapsarbeidet mot PLIVO i skolene. Det kan stilles spørsmål om dette også er et brudd på elevenes rett til å få delta i planlegging og gjennomføring av arbeidet for et trygt og godt skolemiljø, jf. Opplæringslovens § 9 A-8. Lærerne medvirker i meget liten grad i beredskapsarbeidet mot PLIVO i skolene. Konklusjonen peker på at aktiv og reell medvirkning av lærere og elever i beredskapsarbeidet mot PLIVO vil gi styrket skolemiljø. Siden elevene og lærerne medvirker for lite i beredskapsarbeidet mot PLIVO i skolene gir det et svekket skolemiljø som resultat. | en_US |
