| dc.description.abstract | Gjennom fagfornyelsen, får lærere et tydelig mandat knyttet til elevenes sosiale og emosjonelle læring. Dette er nært knyttet til psykisk helse, som nå blir en tydelig oppgave for lærere i norsk skole. Det foreligger relativt lite forskningsbasert kunnskap om hvordan lærere på best mulig måte kan arbeide med psykisk helsefremmende arbeid, og i denne studien har fokus vært rettet mot lærernes refleksjoner. Studiens problemstilling ble belyst gjennom to forskningsspørsmål knyttet til læreres forståelse for begrepet psykisk helse og hvilke behov lærere har for å kunne realisere sitt potensial i det psykisk helsefremmende arbeidet. Dette ble undersøkt gjennom kvalitative intervju med fem lærere som arbeider på småtrinnet.
Hovedfunn i denne studien er at lærere mener at de har et stort potensial i arbeidet med elevenes psykiske helse. De intervjuede lærerne bygger sin forståelse av psykisk helse på ulike element som vi finner igjen i teoretiske definisjoner av begrepet. Dette tyder på at de stort sett har en god forståelse for psykisk helsebegrepet. Studiens funn bekrefter tidligere forskning, som viser at lærere gir uttrykk for at de ikke har tilstrekkelig kompetanse knyttet til psykisk helse. Basert på resultatene i studien, mener jeg at det vil være viktig å reflektere rundt hvilken plass psykisk helse skal ha i fremtidens lærerutdanning, og hvilke videre- og etterutdanningsmuligheter som skal tilbys lærere. Min forståelse er at dette kan bidra til at lærere føler seg rustet til å realisere intensjonene i læreplanen, knyttet til elevenes psykiske helse. I tillegg til et behov for mer kompetanse, tyder funn i studien på at lærere har behov knyttet til autonomi og tilhørighet. I den forbindelse vektlegges tilstrekkelig tid og ressurser, kollegasamarbeid, støtte fra ledelsen og skolehelsetjenesten, noe som også vektlegges av andre lærere i andre studier. Dette mener jeg er betydningsfulle funn for lærerens arbeid med psykisk helse, da lærerens opplevelse av kompetanse, autonomi og tilhørighet, vil ha betydning for deres motivasjon, prestasjon og trivsel (Deci & Ryan, 2000). Videre er et sentralt funn at lærere betrakter en god relasjon mellom lærer og elev som svært sentralt i det psykisk helsefremmende arbeidet i skolen. Dette kan ses i sammenheng med forskning, som viser at kvaliteten på lærer-elev-relasjonen er av stor betydning for den psykiske helsen til elevene. | en_US |
